Alarm om klimakrisen og helse

- Vår plikt å rope varsko

Norske Tidsskriftet og over 200 andre medisin- og helsetidsskrifter krever at det tas kraftigere og raskere grep for å minske konsekvensene av klimaendringene.

KREVER HANDLING: Over 200 medisin- og helsetidsskrifter krever handling for å minske konsekvensene av klimaendringene. Her fra da Belgia ble herjet av flom i sommer. Foto: Francois Walschaerts / AFP / NTB
KREVER HANDLING: Over 200 medisin- og helsetidsskrifter krever handling for å minske konsekvensene av klimaendringene. Her fra da Belgia ble herjet av flom i sommer. Foto: Francois Walschaerts / AFP / NTB Vis mer
Publisert

I sin nyeste utgave har Tidsskriftet for Den norske legeforeningen publisert en lederartikkel om behovet for handling i møte med klimakrisen, som de beskriver som vår tids største helsetrussel.

Artikkelen er skrevet av 17 redaktører for ulike medisinske tidsskrifter, og signert av over 200 medisin- og helsetidsskrifter verden over, deriblant anerkjente tidsskrifter som The Lancet, British Medical Journal og The New England Journal of Medicine.

MØTTES TIL DUELL: Ap-leder Jonas Gahr Støre møter MDG-leder Une Bastholm til en debatt i Dagbladets Valgboden om oljepolitikk og hva vi kan vente oss av en eventuell rødgrønn regjering. Vis mer

- Rope varsko

Sjefredaktør Are Brean i Tidsskriftet forklarer overfor Dagbladet hvorfor de støtter oppropet.

- Det er fordi klimaendringer er en av de viktigste risikofaktorene for den globale helsetilstanden, noe som har vært kjent ganske lenge. Det er klart at klimaendringene vil få konsekvenser for helsen til mange mennesker, og derfor er det vår plikt som helsearbeidere å rope varsko om nettopp det.

- Hvilke konsekvenser viser du til?

- Det er egentlig bare å ramse opp. Vi vet for eksempel at dødelighet forårsaket av varme blant personer over 65 år har økt med 50 prosent verden over. Konsekvensene av mer ekstremvarme er blant annet dehydrering, tap av nyrefunksjon og nyresvikt, en lang rekke infeksjoner, svangerskapskomplikasjoner og økt dødelighet som følge av hjerte- og karsykdommer og lungesykdommer, og alt dette rammer dem som er dårligst stilt hardest.

SKOGBRANN: Brannen, som kalles Saddleridge Fire, måler 19 kvadratkilometer og spres med den kraftige vinden, i en fart på 3 kvadratkilometer i timen. Video: CNN. Vis mer

Politisk spørsmål

Brean viser også til at klimaendringene vil føre til helsemessige konsekvenser som følge av fall i verdens matproduksjon, som følge av økt forekomst av ekstremvær, og som følge av at antallet klimaflyktninger vil øke.

- Helsekonsekvensene av klimaendringer er mange, alvorlige og folk i vår del av verden vil også komme til å merke det, selv om det ser ut til at vi her i nord vil unngå de aller verste konsekvensene, sier Brean.

Artikkelen publiseres i forkant av FNs 76. generalforsamling som går av stabelen 14. september og FNs 26. klimakonferanse som avholdes fra 31. oktober.

- Hvordan synes du at dette bør påvirke norsk politikk?

- Vi sier at politikere må ta grep og sørge for å gjøre det som må til for å minske klimaendringene. Men hvordan, er mer et politisk spørsmål, sier Brean ved Tidsskriftet.

Krever handling

I artikkelen skriver forfatterne at de krever umiddelbare grep for å hindre den globale gjennomsnittstemperaturen i å øke med 1,5 grad sammenliknet med førindustriell tid. De krever også grep for å stanse naturødeleggelser og for å beskytte menneskers helse. «Vi kan ikke vente med å raskt kutte utslipp til etter at pandemien er over», skriver de.

Videre skriver artikkelforfatterne at det knyttes økt bekymring til at å hindre en oppvarming på over 1,5 grad «er i ferd med å bli ansett som uunngåelig, eller til og med akseptabelt, av mektige medlemmer av det globale samfunnet». Videre skriver de at en temperaturøkning på over 2 grader vil medføre katastrofale følger for helse- og miljøstabilitet.

«Den største trusselen mot den globale folkehelsen er verdenslederes stadige mislykkede forsøk på å holde temperaturøkningen under 1,5 grad og å bevare natur. Umiddelbare samfunnsendringer må gjennomføres, noe som vil føre til en mer rettferdig og sunnere verden», skriver forfatterne og fortsetter:

«Vi oppfordrer regjeringer og andre ledere til å ta grep, og gjøre 2021 til året da verden endelig skiftet kurs».

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer