- Var sikker på at de lagde kisten min

Fay hørte saging og banking, før hun selv ble målt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Det var en av dagene da 25 år gamle Faye Turney fremdeles satt i isolat at hun hørte lyden av saging og spikerslag  utenfor cellen.

Deretter kom en kvinnelig fengselsbetjent inn til henne. Raskt målte hun Fayes høyde og størrelse, før hun ropte målene ut til en mann i korridoren.

- Jeg var sikker på at de lagde kisten min, sier småbarnsmoren til den britiske avisa The Sun.  

Se TV-innslag på Dagbladet-TV.

Siktet for spionasje 

Faye Turney ble tatt til fange sammen med 14 andre britiske marinegaster og -soldater, i det iranske myndigheter hevder var iransk farvann. Deretter ble de ført til Teheran og fengslet, siktet for spionasje.

Faye og de andre kom tilbake til Storbritannia torsdag, etter intens dialog mellom Iran, Den europeiske union og Storbritannia.

Hva regimet i Teheran får i bytte for frigivningen av gruppen er usikkert. Blair har gjentatte ganger forsikret om at det ikke finnes noen avtale, men Irans ambassadør i London rykket i går ut og sa han regnet med britisk støtte til Irans atomprogram i tiden som kommer.

- Var sikker på at de lagde kisten min

- De skal henrette oss

De som ble tatt til fange fikk søndag tillatelse av myndighetene til å selge sin historie til media. Bare noen timer etterpå ble Faye intervjuet av The Sun, for en ukjent sum penger. I intervjuet forteller hun om truslene og manipulering.

- Med bind for øynene ble jeg ledet vekk fra gutta. Det eneste jeg kunne høre var en av dem som ropte: «De kommer til å henrette oss!», sier småbarnsmoren til avisa.

Hun spurte vokterne hva som kom til å skje med kollegene, men fikk ikke noe svar. Fay ble ført til en celle.

- De beordret meg til å ta av klærne. De tok alt unntatt trusene mine. Så kastet de inn en bomulls-pysjamas og fire skitne tepper.

- Du er alene

Under det første avhøret ble hun fortalt at hun var alene. Det gjorde henne redd.

- Alt jeg kunne tenke på var hva familien min gikk gjennom. Hva ville mannen min Adam si til Molly? Når jeg spurte vaktene om vennene mine lo de bare av meg. sier Faye.

GJENFORENT: Faye Turney hadde lovet datteren Molly å komme hjem til fødselsdagen 8. mai. Foto: Angie Pearce/AP
GJENFORENT: Faye Turney hadde lovet datteren Molly å komme hjem til fødselsdagen 8. mai. Foto: Angie Pearce/AP Vis mer

På cellen fikk hun tiden til å gå ved å dagdrømme og ved å telle antallet steiner i veggen og ruter i teppet.

Det hun ikke visste var at kollegene satt i samme situasjon og det foregikk arbeid for å finne en løsning for henne og de andre fangene.

Nettene innebar turer til avhørsrommet, gjerne to eller tre turer etter hverandre.

- Hver natt kom de samme spørsmålene. En runde varte til klokken seks om morgenen, sier hun.

Spilte dum blondine

Spørsmålene handlet blant annet om USAs interesser i området, hvordan de britiske marinefartøyene var utrustet og hvordan styrkene kommuniserte.

- Svarene kunne satt mine kolleger i fare. Det var ikke en sjanse i helvete for at jeg skulle svare på de spørsmålene, uansett hva de gjorde, sier hun til The Sun.

For å unngå å svare unngikk hun spørsmålene ved å virke uvitende om forholdene om bord.

- Jeg forsøkte å spille den dumme blondinen.

Etterhvert som tonen mellom Europa og Iran ble skarpere, og Bush omtalte hendelsen som «en kidnapping», ble tonen skjerpet under avhørene. Trusler ble fremsatt.

- På et tidspunkt spurte en meg «Hvilken følelse gir det deg å dø for landet ditt?».

Neste dag sa en annen at hun måtte samarbeide om hun ville se datteren sin igjen.

Tilbudet som ikke kunne avslås

Den femte dagen ankom to menn i dress. De ropte ikke som de andre mennene, men kom med et tilbud til henne.

Om Faye ville innrømme at skipet arbeidet om bord i oppholdt seg i iransk farvann, så ville hun være fri i løpet av to uker. Om hun nektet ville hun bli tiltalt for spionasje og satt i fengsel.

- Jeg fikk en times betenkningstid, sier Fay.

Etter flere overveielser kom hun fram til at hun skulle tilstå. Ved å skrive tilståelsen i vendinger lite brukt i den britiske marinen håpet hun at familie, venner og britiske myndigheter skulle forstå at hun var blitt truet til å skrive ned beretningen.

- Det var ingenting som skadet sikkerheten i det skrev, og jeg mente ikke et ord av det, sier 25-åringen fra Plymouth i England.

Dagen etter ble en kollega dyttet inn i cellen hennes og ga henne en stor klem - hun innså at hun ikke lenger var alene. Alle fangene var blitt gitt det samme ultimatumet, og samtlige hadde samtykket.

Den tiende dagene fikk fangene en time for seg selv. Hun reagerer på tv-innslaget som ble tapet da, der man kan se at de smiler, vitser og ser ut til å hygge seg.

- Vi smilte bare fordi vi var lettet over å se hverandre. Det visste iranerne. Det er derfor de filmet oss, sier hun.

I FANGENSKAP: Faye Turney og de fjorten andre britiske soldatene følte seg truet på livet.