«Var sikre på å dø»

BERGEN (Dagbladet): De overlevde det umulige: I en time og 20 minutter var de fanget i et inferno av ild og røyk i Seljestadtunnelen. - Vi hadde lagt oss ned for å dø, forteller Vivian Misje Eliassen (26).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den 14. juli i fjor opplevde bergenskvinnen sitt livs mareritt. 26-åringen lever fortsatt med det uhyggelige dramaet i kroppen, etter ulykken har hun engasjert seg i arbeidet for brannsikring av tunneler, og hun har følgende budskap til dem som sitter på pengesekken:

- Mange tunneler i Norge er i dag rene brannfeller. Og det er absolutt verdt å bruke penger på å brannsikre dem. Som i vårt tilfelle er det ofte bare tilfeldigheter som gjør at folk ikke omkommer.

Ventet på døden

Sammen med venninnen Lissi-Ann Jacobsen (25) var hun på vei fra Kristiansand til Bergen. I baksetet satt sønnene deres, de nå seks år gamle guttene Henrik og Marius. Uten forvarsel havnet de i dramaet i den 1273 meter lange tunnelen mellom Odda og Røldal. En kjedekollisjon utløste en voldsom brann.

Vivian Misje Eliassen klarte å snu bilen, men det var umulig å se noe i den massive røyken. Dermed tok de to kvinnene hvert sitt barn under armen og begynte å gå mot utgangen. Men måtte gi opp på grunn av den intense varmen og røyken. De hadde ikke annet valg enn å legge seg ned på asfalten.

- Vi var sikre på å dø. Vi ba barna om å sove for at de skulle slippe smertene, redselen og røyken. Jeg husker jeg tenkte: «Hva er det jeg har fått gutten min opp i?» Jeg håpte de ville bli bevisstløse og at det hele ville gå fort, sier Eliassen til Dagbladet.

Funnet i live

Mot alle odds ble de funnet i live etter en time og 20 minutter. Da var de så nedsotet at røykdykkere fra brannvesenet ikke så dem før de sto rett foran dem. De neste dagene hostet de opp klumper med sot, men det ble raskt konstatert at de hadde kommet fra marerittet uten fysiske skader.

Ifølge Eliassen har alle fire kommet relativt godt fra skrekkopplevelsen.

- Men hver gang jeg kjører inn i en tunnel, ser jeg meg om etter nødutganger. Jeg er skeptisk, men her i Bergen kan du rett og slett ikke ha tunnelskrekk. Da blir du sittende alene hjemme i stua.

- Gutten min er derimot fortsatt redd for å kjøre i tunneler. Men noen ganger må vi presse ham til å bli med. Det blir en slags terapi han må igjennom.

Selv om Eliassen og de andre i dag stort sett lever som normalt, vil hendelsen aldri slippe taket:

- Jeg tenker på det hver dag, sier Vivian Misje Eliassen.