Vår Staude trives best i super-undertøy

BERGEN (Dagbladet): Hun trives best i superundertøy i juli. Gjerne lue og votter også. Det viktigste i livet hennes er samboeren, nyheter, sport og trening. Nå drar Vår Staude til London for å dekke kampen mellom Major og Blair. Forberedt til fingerspissene. VÅR STAUDE Foto: ODDMUND LUNDE

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Plutselig en kveld i 1992 var hun der, hjertelig tilstede i stuene våre. Store blå øyne rammet inn av lange lyse lokker og med en munn som formulerte store og små hendelser klart og tydelig. Visst ble vi fascinert. Som et friskt pust, for ikke å si en vårlig bris, spankulerte hun inn på arenaen og markerte slutten på monopolfjernsynet.

OG SÅ VAR HUN UNG. OG PEN.

Og til overmål faglig meget godt kvalifisert.

-øJeg søkte ikke jobben i TVø2. Jeg trivdes veldig godt i Dagsnytt, men det er klart det frister når du får tilbud om å være med på å bygge opp noe helt nytt.

Siden er hun blitt en del av den norske mediehverdagen. Alle vet hvem hun er, og mange mener noe om henne. Hun er blitt kåret til beste nyhetsoppleser av VGs lesere og avisa Klar Tale, og har fått en limerick av Dagbladets trofaste innsender, nå avdøde Gunnar Flo:

En venn av meg spurte meg

kjekt her en da':

"Hvilken vekst synes DU

er den veneste?"

gjett om kona blei rar

da jeg smilte og sa:

"VÅR STAUDE er jammen

den peneste!"

Artikkelen fortsetter under annonsen

I fjor slo medieforsker Kathrine Skretting fast at utseendet er blitt en meget viktig faktor, særlig i reklamekanalene. Hun trakk blant annet fram Vår Staude.

-øDen debatten har aldri interessert meg, sier Vår.

-øHver gang sånne spørsmål dukker opp blir det mer og mer irrelevant. Man må kunne forlange å bli vurdert ut fra den jobben man gjør, og ikke hvordan man ser ut.

Men da Vår lot lokkene falle ville gud og hvermann ha et ord med i laget.

-øJeg er blitt vant til at folk stirrer og snur seg etter meg. Det gjør da jeg også når jeg ser en kjent person! Hadde Erik Bye plutselig kommet med helskjegg, ville jeg også ha reagert.

VÅR HAR ALLTID VISST AT HUN SKULLE BLI JOURNALIST.

Både mor og eldstesøster Tone er journalister, mens søsteren Sisik er informasjonsrådgiver.

-øDet var alltid mye fokus på språk og litteratur hjemme. Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ikke skulle bli sånn som moren min, som retter på andres språk. Så er jeg nesten blitt verre!

Vår påstår hardnakket at hun aldri er blitt plaget på grunn av det uvanlige navnet.

-øForeldrene mine begynte pent og pyntelig med Morten og Tone. Så skeiet de ut og slo til med Sisik og Vår. Men jeg synes det er greit å ha et navn som folk husker. Og så forplikter detø-øjeg kan ikke gå rundt og surmule!

Ikke engang en rødvinsløs tilværelse blir Vår Staude sur av. Sju måneder på vei i sitt første svangerskap holder hun hardt på avholdslinja.

-øDet er så lenge siden jeg har drukket rødvin at jeg nesten har glemt hvordan det smaker.

JOBBEN I TVø2 INNEBÆRER GANSKE MYE MER

enn å presentere nyhetene.

-øDet er bare desserten, forteller Vår. Hun jobber én uke i Bergen, så drar hun hjem til Oslo og har fri i en uke. Når hun er på jobb begynner hun i tolvtiden og er ferdig rundt ti om kvelden.

-øTida går med til å skrive manus og forberede sendinga. Jeg skriver headlines og teasere, snakker med reporterne og tar noen sjekketelefoner. Jeg er ekstremt pirkete. Vil ha alt på min måte, sånn at jeg kan stå inne for det jeg sier. I Norge er det ingen rene nyhetsopplesere som kommer på jobb, grer håret og går i studio. Sånt er mer vanlig i USA.

Og Vår vet hva hun snakker om. Hun har utdannelse i radio- og fjernsynsjournalistikk fra et universitet i Oregon. Tre år tilbrakte hun på den andre siden av dammen. Når hun var hjemme i Norge jobbet hun i Dagsnytt.

-øForskjellen på å jobbe i radio og TV er egentlig ikke så stor. Men TVø2 har forandret seg siden starten. Da var det først og fremst ungdommelig pågangsmot og ivrige mennesker som var med på å starte noe nytt. Nå er vi mer etablert, og er blitt større. Stressfaktoren er blitt større, i takt med antall sendinger og sendingenes lengde. Jeg er veldig perfeksjonistisk og skal ha et ord med i alle lag. Men arbeidsmiljøet i TVø2 er kjempebra. Vi har ingen primadonnaer.

HVER FJORTENDE DAG

tar Vår farvel med samboeren i Oslo og setter seg på flyet til Bergen. Det må da bli ganske slitsomt?

-øDet er klart det ikke er noen ideell situasjon. Men så lenge jeg ikke vil flytte til Bergen må det bli sånn. Jeg er faktisk innstilt på å fortsette etter at barnet er født.

Ser man det. For tre år siden slo Vår Staude fast i Dagbladet: "Hvis pendlingen går ut over privatlivet, blir det verre. Det hadde i hvert fall ikke gått an om jeg hadde hatt barn." Hvorfor har hun forandret mening?

-øSa jeg det? Jeg er veldig glad i jobben min, og har lyst til å se om det kan fungere. Annenhver uke har jeg helt fri. Det er ihvertfall verdt et forsøk.

NÅ BRUKER VÅR FRITIDA PÅ SAMBOER, FAMILIE OG VENNER.

Og trening. Hun har drevet med turn og ballett, og nå vier hun seg til sykling, aerobic og skigåing. For fire uker siden gjennomførte hun Birkebeinerrennet for andre gang.

-øDessuten liker jeg å klatre og gå på breer. Men jeg føler absolutt ikke at jeg bedriver risikosport. Får ikke noe adrenalinkick. Det er bareø-ødeilig.

Hun tilstår at late dager på en sydlig strand ikke er noe for henne.

-øJeg trives best i fjellet i Alpene eller her hjemme. Selv om det betyr at jeg må gå i ullundertøy og lue midt på sommeren. Det er det beste jeg vet, påstår hun. Og vi kan ikke annet enn tro henne. Utstrålingen hennes forlanger liksom det.

-øOg så er jeg sportsfanatiker. Hører til og med på skikyting på radio, og liker femmila bedre enn femkilometeren fordi den varer lenger.

Det neste blir vel at hun elsker å lage mat og pusle i hjemmet.

-øNei, noen hemmafru er jeg absolutt ikke, sier hun med en latter.

-øDa leser jeg heller en god bok.

NÅR VÅR STAUDE SØNDAG SETTER SEG PÅ FLYET

til England for å dekke parlamentsvalget, har hun forberedt seg i flere uker.

-øDe som kjenner meg blir ikke overrasket over det. Jeg har brukt mye tid på det valgtekniske, politikken, partiene og personene. Gleder meg til å komme i gang. Jeg skal være "utegående ankerkvinne", det vil si at vi har en programleder i Bergen og meg i England.

Det er liksom ingen grunn til å tvile på at valget i Stobritannia er i trygge hender når Vår er der.

Da kan vi slappe av og slå på TV'en, og så står hun der: med mikrofonen opp til ansiktet og mild bris i håret. Og ønsker oss en god kveld. Fra London.