Vår stemme i Beograd

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Regjeringen Bondevik utnevnte 18. juni - etter at NATOs luftkrig mot Jugoslavia var over - Hans Ola Urstad til ny norsk ambassadør i Beograd. Meningen var at han skulle tiltre i løpet av ettersommeren, men etter reaksjoner fra USA og viktige EU-land er tiltredelsen utsatt på ubestemt tid, melder Aftenposten. Den norske regjeringen har gradvis fått en forståelse av at det var høyst upassende at Urstad skulle presentere sine papirer overfor Slobodan Milosevic, som er siktet for krigsforbrytelser av FNs krigsforbryterdomstol i Haag.
  • Selv om regjeringen må ha følt et åpenbart behov for å koordinere seg med sine allierte i ettertid, er det svært uheldig at Norge ikke er representert på høyt diplomatisk nivå foran det som kan bli en avgjørende høst i det som er igjen av den jugoslaviske føderasjonen. Det viser også hvor lite spillerom Norge har som formann i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, OSSE, for på selvstendig grunnlag å påvirke det internasjonale samfunns politikk overfor regimet i Beograd.
  • For opposisjonen i Serbia og reformregimet i Montenegro kunne en handlekraftig norsk ambassadør blitt et viktig kontakt- og støttepunkt mot utlandet. Allerede 19. august kan de tillyste demonstrasjonene i Beograd gi et varsel om hvor sterk opposisjonen mot Milosevic og hans regjeringskoalisjon er. Noen uker seinere skal befolkningen i Montenegro trolig stemme over et forslag om et samvelde mellom Serbia og Montenegro som kan innebære slutten for den tredje jugoslaviske statsdannelsen. Regjeringens avgjørelse kommer bare uker før Norge skal sende en stor militær kontigent til Kosovo, som fremdeles formelt sett er en provins i Serbia og som i høyeste grad tilhører ambassadørens ansvarsområde.
  • Det er dessverre grunn til å frykte at avgjørelsen blir den siste i en endeløs rekke av virkemidler som rammer andre enn Milosevic selv. Vår tomme stol i Beograd blir først og fremst et symbol på grenseløs lydighet til USA og dype strukturelle problemer i vår tilpasning til EU og Europa.