Vår tredje vei

Alle er for å reparere mangler ved velferdsstaten. Derfor handler politikken ikke om produksjon, men om fordeling.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

MENS POLITIKERNE satt inne på Soria Moria i høst og diskuterte grunnlaget for en ny regjering, opprettet fattigfolk en teltleir utenfor. De skulle markere sine krav til den nye regjeringen. Og da det hele var over, gikk Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen og Åslaug Haga bort til dem og takket for at de var der. To-tre uker før jul døde John Alvheim, og det politiske Norge fra høyre til venstre hyllet ham som velferdens forsvarer. Han var fellespolitikeren for all sosial forargelse, og ga selv Frp et menneskelig ansikt med sine sosiale krav. Ingen finner på å ta avstand fra dem som sutrer over mangler ved velferdsgodene. De svake sidene ved velferdssystemet er uopphørlig i oppmerksomhetens lys.

SLIK MARKERER vi at velferdsstaten er blitt politisk fellesgods. Den sosialliberale samfunnsmodellen har seiret på alle fronter, og angrepene mot den, som man har sett i Danmark, får liten støtte hos oss. Noen vil si at vi alle er blitt sosialdemokrater. Ikke minst er dette kommet klart til uttrykk ved de siste valgene. Da Fremskrittspartiet inntok sitt nye hovedkvarter ved siden av Arbeiderpartiet på Youngstorget i Oslo foran valget i 1997, kom det raskt opp et banner: «Eldre og syke først». Men litt høyere opp, på Arbeiderpartiets plass, sto det «Syke og eldre først». Ved de siste valgene har kampen stått mellom partier som var mest for å tette de hull i velferdssystemet som trekkes fram i mediene. Men det er ikke så lenge siden det ikke var slik. Velferdsstatens omfang og pris var store stridsspørsmål helt inn i 1960-åra. Og så seint som i 1980-åra handlet valgkampene primært om hvordan vi skulle organisere økonomien vår slik at den ga størst mulig avkastning. Men fra 1990-tallet er produsentaspektet borte fra den politiske strid, mens komsumentaspektet er kommet i fokus.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer