Vår usikkerhets vinter

Kraftprisene viser at folket reagerer sunt. Men er Arbeiderpartiet i stand til å lage politikk av det?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

JEG SKJØNNER GODT at jubelen har stått i taket i Arbeiderpartiet etter denne ukas politiske barometre. Partiet går jo fram like mye som strømprisen går opp. Partiet kan bli reddet av vinteren. Det må være et lyspunkt i ei mørk tid, siden vinteren er en veletablert årstid som også kommer igjen neste år. Nå er det noen som ser ut til å mene at framgangen skyldes at partiet står sammen i større enighet enn på lenge. Men partiets leder Jens Stoltenberg tror framgangen på målingene skyldes arbeidsledigheten og strømprisene. De fleste slutter seg til denne teorien. Vær og klima er blitt politikk fordi klimaendringer berører vår personlige økonomi.

MEN ARBEIDERPARTIET har jo ingen annen kraftpolitikk enn regjeringen. Det var Arbeiderpartiet som i sin tid begynte å tukle med kraftforsyningen og overlot den til markedet. På 90-tallet oppga partiet energipolitikken som et viktig redskap i den generelle politikken. Statoil er privatisert. Kraftselskaper i offentlig eie er solgt, og prisdannelsen på strøm bestemmes av forholdet mellom tilbud og etterspørsel. Det er vel på denne bakgrunnen tidligere energiminister Olav Akselsen blir uklar, nærmest språkløs når han skal kritisere regjeringen for de enorme hoppene i kraftprisene i vinter.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer