Våre beste år

Alleårsregelen er en pisk som skal stimulere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KAN VI GÅ ut fra at høstens valgkamp blir så jevn at likestillingsbevisste kvinners stemmer avgjør? Kan vi videre anta at partier som bidrar til en pensjonsreform som rammer kvinner mer enn menn vil tape på det? Kan vi da ta som en selvfølge at pensjonsreformen blir et hett tema på Ap-landsmøtet som starter om noen få dager? Svaret er gitt. Spørsmålet er bare hva Ap-landsmøtet vil vedta. Hvor langt i retning SV og LO vil Ap gå?

STIKKORDET kan være «besteårsregelen». Som kjent går både Pensjonskommisjonen og regjeringen inn for å erstatte den med en «alleårsregel». Dagens system legger de 20 beste åra i yrkeskarrieren til grunn for beregning av hvor store utbetalingene fra folketrygden skal være. De nye forslagene går ut på at alle år skal gjelde. Det vil lønne seg, pensjonsmessig, å jobbe fulltid i så mange år som mulig. Det er helt i tråd med formålet med reformen. Den skal stimulere folk til å stå lenger i arbeid, og belønne de iherdigste med høyere pensjon. Som stimulans betraktet er alleårsregelen spesiell, siden den er en pisk. Alleårsregelen er dessuten en av reformens beste sparebøsser, sett fra Finansdepartementets side.

SV HAR ALT bestemt seg. SV vil helst utsette hele reformen til etter valget. Partiet mener velgerne bør få si sitt om vår tids største velferdsreform. Spesielt de kvinnelige velgerne. SV vil både ha en bedre fordelingsprofil og beholde besteårsregelen. I LO er det som kjent «opprør» mot pensjonsreformen. Men opprøret spriker. De ulike forbundene har ulike holdninger. Men lederne for de to store forbundene i offentlig sektor, Fagforbundets Jan Davidsen og Norsk Tjenestemannslags Turid Lilleheie, går begge inn for å beholde besteårsregelen.

LIKESTILLINGSSENTERET har valgt en slags dobbeltstrategi. Først samlet man en million underskrifter i protest mot pensjonsreformen. Nå har senteret bedt Finansdepartementet utrede de likestillingsmessige konsekvensene av de ulike forslagene i pensjonsreformen. Long Litt Woon og hennes pensjonsrådgiver Jenny Clarhäll konstaterer at fjerningen av besteårsregelen er et innsparingsprosjekt. Men de vil vite om det er kvinner eller menn som skal ha den største regningen. SV mener Finansdepartementet har dokumentert dette allerede gjennom svar partiet har fått. Pensjonistrådgiver Harald Engelstad har på bakgrunn av tall fra Statistisk sentralbyrå og Rikstrygdeverket konkludert med det samme. Han mener 150 000 kvinner har hatt fordel av besteårsregelen hittil, og at det vil bli atskillig flere i framtida.

SPØRSMÅLET ER hva sosialøkonom Jens Stoltenberg eventuelt har i bakhånd under landsmøtet. Kanskje overbeviser han besteårsforkjemperne, blant dem Ap\'s kvinnebevegelse, om at kvinner har mer å tjene på å øke pensjonsnivået istedenfor å mase om besteårsregel. Eller kanskje blir han selv overbevist eller presset til å innse at besteårsregelen er best for alle, i et framtidig fleksibelt arbeidsmarked. Uansett må det kalkuleres både økonomisk og politisk.