Våre egne torturister

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hvem hadde trodd at vi i 2005 skulle lure på om myndighetene i USA bruker Gardermoen og andre flyplasser i vår verdensdel som transitthavn i fraktfart med hemmelige fanger? Mennesker som befinner seg i et juridisk svart hull og er fratatt alle borgerrettigheter. Som forsvinner inn i hemmelige fengsler på ubestemt tid, navnløse og uten kontakt med omverden. Eller at USAs visepresident skulle drive aktiv kampanje for å sikre CIA en vidtgående rett til å torturere slike fanger, blant annet ved å binde dem til et brett og senke dem ned i vann slik at de tror de kommer til å drukne? Waterboarding kalles forhørsteknikken på fagspråket.

Ned gjennom historien er det blitt avslørt at totalitære regimer satte den slags i system. I Pinochets Chile, i Francos Spania, i Stalins og Bresjnevs Sovjet. Demokrati skulle være en garanti mot slike overgrep. I demokratier står myndighetenes maktorganer ansvarlige for valgte forsamlinger. Individer som forbryter seg mot menneskerettighetene, blir stilt for retten og straffet etter prinsippene som ble nedfelt i Nürnberg der nazitoppene ble dømt. De forsvarte seg med at de bare utførte ordre, men ble dømt fordi domstolen knesatte prinsippene om det personlige ansvar.

Nå viser det seg at dette ikke er nok. USA under president George W. Bush setter til side sentrale deler av egne borgeres grunnlovsfestede rettigheter, og fjerner alle fra fanger i utlandet, også de som er nedfelt i Genevekonvensjonene. Det går ordrer nedover i rekkene som ser ut til å føre til overgrep mot fanger. I Irak har amerikanske og britiske styrker avdekket at deres irakiske klienter driver grotesk tortur av fanger som holdes uten lov og dom. To fanger som det er kjent ble pint til døde, er funnet fulle av hull laget med elektrisk drill, i kroppen og i hodet.

Da terrorister angrep New York og Washington, var vi alle enige om at angrepene ikke måtte føre til en undergraving av våre sentrale samfunnsverdier. Nå er de vidtgående anti-terrorlovene på plass, og menneskerettighetene betydelig svekket. Det begynner å likne mer og mer på en seier for terroristene.