Våre verdier, takk

Var Gandhi norsk? Martin Luther King? Det er fortsatt typisk norsk å være god.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«KANSKJE UENIGHETSFELLESSKAP er et bedre mål enn verdifellesskap i et mangfoldig Norge?» Spørsmålet stilles av Lars Laird Eriksen, stipendiat i sosiologi ved University of Warwick i Storbritannia, i en fersk essaysamling fra Universitetsforlaget. «Verdier» – intet mindre – er tittelen på den fjerde av fem bøker som forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge (Culcom) utgir. Essayforfatterne spenner fra Inga Bostad (filosof/viserektor) og Dag Hareide (miljøvernveteran) til Basim Ghozlan, forstander i Det Islamske Forbudet og Espen Ottosen fra Norsk Luthersk Misjonssamband. Hva er så de sentrale verdiene i Norge i dag? Er det over hodet meningsfylt å snakke om «norske verdier»? Og har de andre i så fall helt andre verdier?

«NORSKE VERDIER» fikk et oppsving etter terrorangrepet 11. september 2001 og karikaturstriden. Som det påpekes i bokas innledning, handler dagens verdidebatter oftest om hvor langt majoriteten bør strekke seg for å akseptere muslimenes moralske verdier. I debatter slår kristenkonservative, radikale og andre lettvint om seg med «norske verdier», som garanti for at deres standpunkter er «våre, overlegne og uomtvistelige». Uenighet stemples fort som en «en trussel mot norske verdier». Noen ganger virker det som noen tror «nestekjærlighet» og «menneskerettigheter» er unike norske verdier.

TILBAKE TIL LAIRD ERIKSEN, og inn i norske klasserom. Han kaller nemlig verdiforståelsen i norske lærerplaner for både «klebrig» og «glatt». Fordi den klistres til identitetspolitiske forestillinger om det norske og kristne. Og glatt fordi verdienes innhold ofte glipper i møte med konkrete saker. Han skriver at læreren befinner seg i et spenningsforhold mellom forståelsen av verdibegrepet i lærerplanene og formidlingen i klasserommet. Mange lærere på mangfoldige osloskoler vil kjenne seg igjen.

I LÆREPLANEN og i Kunnskapsløftets fagplan står begrepet «verdier» sentralt. «Verdier» blir her forstått etisk; som styrende for handlinger og meninger. Men verdier forstås også identitetsbyggende, knyttet til vår kulturarv og tradisjoner. «Verdiene» viser til et homogent samfunn der alle samles rundt fellesverdier. Men kartet stemmer ikke med terrenget. Og retorikken opprettholder skillet mellom «oss» og «dem».

DEN OFFENTLIGE skolen lever med fellesskap og forskjellighet. Det fine er at man dyttes sammen. Seinere i livet velger man bort. Men Laird Eriksen mener ikke at skolen skal droppe formidling av verdier og holdninger (som om det var mulig) – som f. eks positive holdninger til homofili. Men gode verdier bør ikke gjøres bare til våre. Skolens verdiformidling bør heller forstås som motkulturell og utfordre elevene, mener sosiologen. Han har rett i at det ofte er store gap mellom det politisk korrekte og hverdagslivet – og homofobien – i klasserommene. Konklusjonen må uansett bli: Kjør debatt!