Varmere i drivhuset

Dersom utslippene av CO2 og andre klimagasser ikke reduseres, vil vi få en oppvarming som vi ikke har sett maken til siden forrige istid sluttet, mener forskerne i FNs klimapanel, IPCC.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Atmosfæren inneholder naturlige drivhusgasser som vanndamp, CO2 og metan. De slipper gjennom det meste av energien fra sola, men bremser tilbakestrålingen fra jorda. Den naturlige drivhuseffekten sikrer en levelig temperatur på jorda.

Fram til den industrielle revolusjonen var konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren relativt stabil. Men de siste 200 årene har CO2-konsentrasjonen økt med 30 prosent, og metankonsentrasjonen har blitt fordoblet. Det er liten tvil om at økningen skyldes menneskelig aktivitet. Viktigst er forbruk av fossile brennstoffer som kull, olje og gass.

Selv om CO2-utslippene er små sammenlignet med det naturlige karbonkretsløpet, er de altså større enn naturen klarer å absorbere.

Menneskelig fingeravtrykk

I løpet av de siste 150 årene har middeltemperaturen på jorda økt med 0,6 grader. De 11 varmeste årene siden målinger tok til har vært etter 1980. 1998 kan bli et nytt rekordår. Samtidig har havnivået økt med 10 til 25 centimeter, og de fleste breer har trukket seg tilbake.

Været skifter, også av naturlige årsaker. Men forskerne i FNs klimapanel mener likevel å se et menneskelig fingeravtrykk på de klimaendringene vi har hatt til nå. De er større og arter seg annerledes enn det en kunne forvente av naturlige svingninger.

Varmere

Fingeravtrykket vil bli langt tydeligere i åra framover, tror klimaforskerne. Ut fra dagens trender vil klimagasskonsentrasjonen i atmosfæren dobles innen 2030 og tredobles innen 2100, i forhold til førindustrielt nivå.

Gjennomsnittstemperaturen vil øke mellom 1 og 3,5 grader. Havnivået ventes å stige med en halv meter. Gjennomsnittstallene dekker over store regionale forskjeller.

De raske klimaendringene vil få store økologiske, økonomiske og sosiale konsekvenser. Økt fordamping og endret nedbørsmønster kan gi både mer flom og mer tørke. Lavtliggende øystater og elvedeltaer blir ytterligere flomtruet. 100 millioner mennesker kan bli jaget på flukt som følge av havnivåstigning.

Oppvarmingen kan åpne nye områder for kornproduksjon i nord, men vil trolig gi store negative virkninger for jordbruket i de fleste utviklingsland. Tropesykdommer som malaria kan få økt utbredelse.
Flere modellforsøk tyder på at klimaendringene vil svekke Golfstrømmen, og dermed gi atskillig kaldere vær i Nordvest-Europa. Dette er usikkert. Men IPCC understreker at klimasystemet er et svært komplisert system. Når enkelte ledd i et slikt system påvirkes, kan det gi overraskende virkning i andre ledd. En kraftig oppbremsing av Golfstrømmen er et eksempel på en slik overraskelse, sier klimapanelet.

(NTB)