- Det ligger an til å bli en ganske brutal hetesommer.

Det sier klimaanalytiker Cathrine Tranberg Hårsaker i Røde Kors til Dagbladet.

Til NRKs Nyhetsmorgen sa hun tirsdag at utsiktene for sommeren gjør organisasjonen bekymret for folks liv og helse.

Værfenomenet La Niña har de siste åra fungert som en dempende effekt på global oppvarming. Det er nå over og erstattes med stadig større sannsynlighet av motparten El Niño.

Frykter El Niño

FNs meteorologiorganisasjon (WMO) anslår nå at det er 60 prosent sjanse for at det oppstår en El Niño i løpet av juli, og ber verden være forberedt.

- El Niño-hendelser kan føre til økt forekomst av tørke i noen verdensdeler og mer nedbør i andre, men øker generelt risikoen for svært høye temperaturer betydelig, sier Tranberg Hårsaker.

- Slå alle rekorder

Kort fortalt, kan værfenomenene El Niño og La Niña forklares slik, ifølge direktør Tore Furevik ved Nansensenteret:

• Vinden i Stillehavet blåser hovedsakelig fra øst til vest. Vinden bringer med seg overflatevann vestover. I øst kommer det da kaldt vann til overflaten for å erstatte vannet som har blåst vestover. Det kalde vannet er med på å opprettholde et høyt lufttrykk i øst og et lavt i vest, som er grunnen til at det blåser fra øst til vest.
• Dersom vindene mot vest er unormalt sterke, kalles dette La Niña. Dette værfenomenet fører til at temperaturene i Stillehavet blir unormalt kalde, fordi mer overflatevann blir erstattet med kaldere vann fra dypet, og er med på å holde den globale temperaturen nede.
• Men dersom det motsatte skjer, at vindene mot vest er svakere enn normalt, kommer ikke det kalde vannet til overflaten i øst i like stor grad, og det blir varmere i Stillehavet enn normalt. Dette fenomenet kalles El Niño.

Ny Alzheimer-medisin vekker oppsikt

- Vi har nå hatt La Niña i cirka tre år, og det har vært kaldere enn normalt i Stillehavet. Dette har vært med på å bremse den globale oppvarmingen. Likevel har de siste åra vært blant de varmeste som har vært målt. Dette viser tydelig at den globale oppvarmingen dominerer fullstendig, sier Furevik til Dagbladet.

Med El Niño på toppen av den globale oppvarmingen, forventer han at det neste året vil kunne slå alle tidligere rekorder for global gjennomsnittstemperatur.

- Veldig høye temperaturer

Europa er imidlertid ikke så tett knyttet til værfenomenene i Stillehavet, forklarer Furevik. Han kan derfor ikke si hvordan El Niño vil påvirke sommeren hos oss.

- Men siden den globale oppvarmingen blir sterkere, så ser vi at middelhavslandene blir stadig tørrere og varmere, og alt tyder på at hetebølgen og tørken vi så i fjor, vil bli forsterket. Vi får trolig veldig høye sommertemperaturer sør i Europa, og også i andre områder av verden, i åra som kommer, sier Furevik.

Tidenes varmeste sommer i Europa

De siste åra har hetebølgene kommet stadig tidligere, og i år sto varmerekorder for fall allerede i april flere steder i verden.

I Europa har blant annet Spania allerede opplevd brennende hete. Her ble det i april registrert 38,8 grader.

- Det er ikke normale temperaturer, sier klimaanalytiker Tranberg Hårsaker.

I Algerie bikket temperaturen 40 grader, og det har allerede vært svært varmt i Marokko, Portugal, Asia og Canada.

De varmeste stedene var temperaturene 20 grader høyere enn normalen for denne tida av året, ifølge klimaanalytikeren.

Slår alarm om rekordsommer

Advarer

I en hetebølge er temperaturen høy både dag og natt.

Tranberg Hårsaker advarer nå nordmenn som har tenkt seg på ferie til sydligere strøk i sommer - spesielt områdene rundt Middelhavet, og mener vi må bli flinkere til å utvise «hetevett».

- Det utgjør et veldig stress på kroppen og organene våre. Spesielt gjelder dette for de aller minste barna, skrøpelige eldre og kronisk syke - særlig de som har hjerte- og karsykdommer, sier hun.

Hetebølger kan føre til dehydrering, overoppheting og i verste fall heteslag.

- Det har vært et økende problem i Europa, forteller hun.

- Det er viktig at man følger med på værvarslene og avpasser aktivitetsnivået etter det. Vi nordmenn er kjempeglade i sol og varme, men vi er ikke så gode på hetevett som vi skulle vært.

Om man havner i en hetebølge i ferien, er det derfor viktig å ta det på alvor.

Ansiktet avslørte kreft

- Legges det opp til mange utendørsaktiviteter og man tilbringer mye tid i sola, så øker risikoen for dehydrering og heteutmattelse. Det kan man bli ganske dårlig av. Kanskje skal man ikke dra på stranda den aller varmeste dagen.

Etter hetesommeren i 2003, som det er anslått at førte til 72 000 dødsfall i Europa, ble det tatt grep om beredskapen, forteller klimaanalytikeren.

- Man ser at dødstallene har gått ned, men selv i fjor døde rundt 16 000 mennesker på grunn av hetebølger i Europa, sier hun.