Varsler ekstremsesong

Ødeleggelsene i New Orleans er bare starten. Ekspertene frykter dobbelt så mange tropiske stormer som normalt denne høsten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Foreløpig er 55 personer meldt omkommet i orkanen Katrina. Enda million er strømløse, land er oversvømt og det ventes enda mer flom. Ødeleggelsene er store, selv om de ble mindre enn forventet. Men det er ikke slutt på uværet. Tvert i mot.

Mellom 18 og 21 er varslet

Det amerikanske værinstituttet NOAA varsler at denne høsten blir en av tidenes verste orkansesonger. Til sammen er det ventet mellom 18 og 21 tropiske stormer - dobbelt så mange som normalt. Mellom fem og sju av disse kan bli store orkaner - det vanlige er to eller tre.

Forrige rekordsesong for Atlanterhavs-stormer var i følge Reuters i 1933, da 21 tropiske stormer herjet. I 1995 var det 19. Flest orkaner var det i 1969, med totalt tolv orkaner.

Denne sesongen er antallet er allerede kommet opp i tre. Før Katrina herjet først Dennis, deretter Emily.

Intensitet og varighet øker også

Ifølge Pål Prestrud ved CICERO har intensitet og varighet av orkanene samt nedbør økt de siste ti åra.

En indeks som beskriver intensitet og varighet lå i perioden 1970 - 1995 på 70 prosent. I perioden 1995 - 2004 lå den på 169 prosent. I den tropiske del av Atlanterhavet har overflatetemperaturen ifølge CICERO økt siden målingene begynte for 130 år siden. I den siste tiårsperioden var den rekordhøy.

 SAMMENRAST: Melanie Seaman (t.v) og datteren Miranda sitter på det ødelagte taket til en slektning i Pascagoula, Mississippi. Både Mississippi og Louisiana er hardt rammet av orkanen Katrina. De kan vente seg mer uvær. Foto: AP/ SCANPIX
SAMMENRAST: Melanie Seaman (t.v) og datteren Miranda sitter på det ødelagte taket til en slektning i Pascagoula, Mississippi. Både Mississippi og Louisiana er hardt rammet av orkanen Katrina. De kan vente seg mer uvær. Foto: AP/ SCANPIX Vis mer

Det er uklart hvilken rolle global oppvarming spiller.

- Vi ser en økning i voldsomme orkaner, men forskningen kan ikke med sikkerhet slå fast at økningen skyldes menneskeskapte klimaendringer, sier direktør i Senter for klimaforskning (CICERO), Pål Prestrud i går.

- Går i sykluser

Meteorolog i Storm Weather Center sa i nettmøte med Dagbladet.nos lesere i går at orkanfrekvensen i Atlanterhavet varierer med en syklus på 20-30 år.

«(...)Akkurat nå er vi altså inne i en maksimumsperiode (tilsvarende 50 og 60-tallet)...Derfor, man kan ikke knytte antall orkaner mot global oppvarming...derimot mener noen at deres intensitet har vist en økende tendens», svarte han en leser.

I tillegg til store ødeleggelser, forventer oljeanalytikere ifølge Dagens Næringsliv at oljeprisen kan bli skyhøy i tida framover.

Meteorolog Inge Johannessen forteller at en orkan fungerer som en stor varmepumpe som suger opp fuktig luft fra havoverflaten i tropiske strøk. Lufta stiger oppover i atmosfæren som en varmluftsballong. Underveis gir den fra seg masse energi, som brukes til å spinne opp stormen.

Dagbladet.no følger orkanene.

VASSER I GATENE: James Smith vasser forbi en stormrasert bygning i Gulfport, Mississippi.