FRYKTER KOSTNADSEKSPLOSJON:- Dette kan bli så kostbart at hele ordningen er i fare. Det er verken Norge eller EØS tjent med, sier stortingsrepresentant for Frp, Mazyar Keshvari. FOTO: BENJAMIN A. WARD / DAGBLADET
FRYKTER KOSTNADSEKSPLOSJON:- Dette kan bli så kostbart at hele ordningen er i fare. Det er verken Norge eller EØS tjent med, sier stortingsrepresentant for Frp, Mazyar Keshvari. FOTO: BENJAMIN A. WARD / DAGBLADETVis mer

Varsler kamp om utlendingers adgang til Lånekassens pengebinge

Regjeringen har akseptert ESA-krav om ytterligere åpning av Lånekassen for EØS-borgere, men regjeringspartiet Frp er ikke ferdig med saken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): ABC Nyheter kunne torsdag fortelle at EFTAs overvåkingsorgan ESA krever at studiestøtte fra Lånekassen gjøres tilgjengelig for studenter fra EØS-land som har minst én forelder på jobb i Norge.

* (Artikkel oppdatert, se forklaring nederst i teksten.)

Statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet sier til ABC Nyheter at regjeringen er enige med ESA om at Norge må endre reglene.

- Rettsutviklingen som har vært i EU, tilsier at vi må justere reglene. Det betyr i praksis at to av de kravene vi har benyttet oss av, kravet om botid og kompetanse i norsk språk, er for absolutte. Noen som med rimelighet kan hevde å ha tilstrekkelig tilknytning til landet for å få norsk studiestøtte, utelukkes, sier Haugstad.

Skoleåret 2012-2013 fikk 3945 EØS-borgere lån og stipend fra Lånekassen - en samlet sum på over 194 millioner kroner. Overfor Dagbladet opplyser departementet at de på nåværende tidspunkt ikke har presise tall over hvor mange flere EØS-studenter - og millioner kroner - en regelendring vil medføre.

I dag er det i tillegg krav om at utdanningen det søkes støtte til fra utenlandske søkere, må ha relevans for arbeidsforholdet i Norge.

Det diskriminerer utenlandske søkere og må fjernes, slår ESA fast. Også her kan det være at regjeringen må gi seg - selv om det Høyre-kontrollerte Kunnskapsdepartementet varsler kamp for så små endringer som mulig.

Og nå kommer reaksjonene - fra regjeringspartner Frp.

- Forstår at folk reagerer - Jeg har stor forståelse for at folk reagerer og synes det er rart at elever som aldri har hatt særlig tilknytning til Norge, skal få økonomisk studiestøtte fra Norge, sier arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) til Dagbladet.

Overfor Dagbladet understreker Eriksson at spørsmålet om studiestøtte sorterer under Kunnskapsdepartementet.

- FORSTÅR AT DET REAGERES: - Jeg har stor forståelse for at folk reagerer og synes det er rart at elever som aldri har hatt særlig tilknytning til Norge, skal få økonomisk studiestøtte fra Norge, sier Frp-statsråd Robert Eriksson. Som arbeidsminister har han gjort kampen mot trygdeeksport til en fanesak. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
- FORSTÅR AT DET REAGERES: - Jeg har stor forståelse for at folk reagerer og synes det er rart at elever som aldri har hatt særlig tilknytning til Norge, skal få økonomisk studiestøtte fra Norge, sier Frp-statsråd Robert Eriksson. Som arbeidsminister har han gjort kampen mot trygdeeksport til en fanesak. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer

Men han sier seg enig i at eksport av studiestøtte er nært beslektet med en av hans kampsaker: Som arbeidsminister har Eriksson gjort trygdeeksport til en fanesak - og har tatt initiativ til en felles nordisk front mot trygdeeksport innenfor EU-systemet.

Frp-statsråden sier regjeringen jobber på tvers av flere departement for å se på hvilke norske velferdsordninger som er gjenstand for eksport.

- Jeg kan gi en generell kommentar, uten at jeg nødvendigvis kommenterer denne ordningen spesielt: Det står klart og tydelig i regjeringsplattformen at vi ikke aksepterer trygdeeksport. Vi ønsker å begrense den. Det jobber vi for. Så må vi gjøre en kartlegging av hvilke ordninger dette gjelder, og hvilke handlingsrom vi har innenfor internasjonale avtaler for å få redusert eksporten. Dette er et arbeid jeg prioriterer høyt, og jeg er i gang. Men det står også klart i regjeringsplattformen at vi må forholde oss til internasjonale avtaler. Det er for tidlig å konkludere på hvilke konkrete grep og tiltak regjeringen vil iverksette. Vi jobber med flere alternativer. Vi følger også debatten i blant annet Storbritannia, Nederland og Danmark nøye for å se hvilke grep og handlingsrom man kan komme frem til i fellesskap, sier han.

- Hele ordningen i fare Fra Frp på Stortinget kommer det derimot klar tale: Mazyar Keshvari varsler kamp om studiestøtten fram til statsbudsjettet - og nye regler om utlendingers adgang til studiestøtte - legges fram i høst.

- Dette kan bli så kostbart at hele ordningen er i fare. Det er verken Norge eller EØS tjent med.

- Det kan ikke være slik at bare fordi vi har gode ordninger, så skal vi fungere som hele Europas sosialkontor. Det er et viktig poeng for Frp at dette er del av den generelle problemstillingen med gode velferdsordninger i Norge. For vi er opptatt av fri ferdsel av varer og tjenester, og at det ikke skal være noe forskjellsbehandling. Men det må ikke bety at vi ikke tar kontroll, og hindrer at våre ordninger utnyttes, sier Keshvari.

Også han trekker fram regjeringsplattformens punkt om at trygdeeksport skal begrenses. Det må til for å sikre en bærekraftig velferdsstat, mener Keshvari.

- Forskjellsbehandling Han påpeker følgende forhold, som eksempel på forskjellsbehandling av norske studenter i utlandet.

- Jeg synes det er rart at man ikke tar med i debatten at utenlandske studenter som kommer til Norge for å studere, ikke betaler studieavgift. Men når norske studenter reiser ut, betaler de ganske høye avgifter. Dette slår de altså ikke ned på. Holdingen her er at det bare er Norge som skal tilpasse seg. Fra Frp's side kommer vi ikke uten videre til å godta det. Vi mener EØS-avtalen også gir rom for å forhandle.

- Mitt inntrykk er at mange politikere er feige, og bare har skjøvet EØS foran seg. Men vi har handlingsrom, sier han.

Keshvari er klar på at dette er en debatt som ikke bare bør gå mellom regjeringspartiene Høyre og Frp, men at hele Stortinget bør engasjere seg.

- Debatten bør gå i det offentlige rom, sier Keshvari, som svarer «selvfølgelig» på spørsmål om han og Frp kommer til å reise saken i Stortinget.

Avviser ny EØS-strid i Frp EØS-avtalen skaper tidvis betente debatter i Frp. På landsmøtet i mai var det varslet et forslag om å melde Norge ut av EØS, men partiledelsen sørget for å legge spørsmålet dødt.

For bare et drøyt år siden, raste Robert Eriksson - da som stortingsrepresentant og Frp's arbeidspolitiske talsmann - mot EFTA-domstolens syn på utlendingers rett til norske dagpenger, og krevde reforhandling av EØS-avtalen.

I dag vil kan ikke kommentere hvorvidt denne saken kan sette fyr på EØS-debatten i partiet. Keshvari understreker på sin side at han ikke vil utfordre EØS-avtalen.

- EØS-avtalen er til gode for Norge og nordmenn, for vårt næringsliv og for arbeidsplasser. Jeg åpner ikke for debatt om den. Men det er ikke ensbetydende med at vi ikke har handlingsrom. Om vi bare skal betale ut studiestøtte eller andre velferdsordninger, så kan det i verste fall bety at ordningen kollapser, sier han.

fortelle at regjeringen sier seg enige med ESAs krav om at ungdom i alle EU-land som har minst én forelder på jobb i Norge, får tilgang til studiestøtte fra Lånekassen på lik linje som norsk ungdom.

* Artikkel oppdatert 6. juli: (Kunnskapsdepartementet presiserer at de ikke er enige med ESA at en student fra et EØS-land med én forelder på jobb i Norge, med dét har tilstrekkelig tilknytning til Norge, og har rett til studiestøtte.)