Varsler rekordår for «dødssona»

Fisker kan bevege seg til andre områder. Men for visse skapninger som lever på havbunnen, kan en utvidelse av dødssona bli kritisk.

TRENGER OKSYGEN: Fisk trenger oksygen for å leve i havet. Foto: joni Hanebutt/Shutterstock/NTB Scanpix
TRENGER OKSYGEN: Fisk trenger oksygen for å leve i havet. Foto: joni Hanebutt/Shutterstock/NTB ScanpixVis mer

Ei «dødssone» er et havområde der oksygennivået er så lavt at ytterst få levende vesener kan overleve der. Fisker og sjøplanter trenger oksygen for å overleve i vannet.

Dødssoner oppstår blant annet på grunn av menneskelig forurensning.

I Mexicogolfen ble dødssoner først registrert på 1790-tallet. Siden har de vokst. Og ut ifra forholdene akkurat nå, spår forskerne at årets dødssone blir den nest største som noensinne er registrert. Det kommer fram i en studie publisert av Louisiane State University, skriver CNN.

Forskerne anslår at et område på hele 20 200 kvadratkilometer i Mexicogolfen kommer til å bli berørt. Det er et område på størrelse med Slovenia.

Nedbørsmengder

- En av faktorene som spiller oppunder dette, er den unormale mengden regn i nedbørsfeltet rundt Mississippi-elva, sier National Oceanic and Atmospheric Administration i en uttalelse mandag, skriver ABC.

Nedbørsmengdene som har skapt oversvømmelser på jorder, har ført stoffer ut i havet. Stoffene spiser alge, som dør og sammenfaller på sjøbunnen. Slik brukes oksygenet opp fra havbunnen.

Det finnes dødssoner flere steder i verden, blant annet i det nordlige Atlanterhavet - men den i Mexicogolfen er regnet som verdens største. Rundt 500 kystområder har dødssoner en eller annen gang gjennom et år.

Når klimaendringene bringer med seg mer vann, kommer vi til å oppleve stadig større dødssoner, tror marinforsker Nancy Rabalais. Hun har studert fenomenet i 34 år.

- Det handler om hvordan vi behandler økosystemet vårt. Alt henger sammen med avtrykket og nitrogenen brukt på gårder og for å fôre dyr vi ikke trenger å spise.

Vil redusere størrelsen

Ifølge ABC har USAs myndigheter satt ned en gruppe som skal prøve å redusere størrelsen på dødssona fra et gjennomsnitt på 15 000 kvadratkilometer til 4900 kvadratkilometer.

Det har professor Don Scavia liten tro på at kommer til å skje.

- Selv om størrelsen på dødssona i år er større enn normalt, ser den langsiktige trenden ikke ut til å endre seg. Vi kommer aldri til å nå målet på 4900 kvadratkilometer med mindre drastiske tiltak gjøres, sier han til ABC.

Dagbladet skrev i 2015 at forskere for første gang hadde oppdaget døde soner i det nordlige Atlanterhavet. Oksygennivåene i det åpne, nordlige Atlanterhavet var rundt halvparten av det forskerne hadde forventet å finne.

Døde soner forekommer naturlig i havet, det har de alltid gjort. Men de døde sonene som er menneskeskapt blir det stadig flere av.