Varsler strengere krav til dyrevern

Den norske dyrevernloven holder ikke etisk mål, mener landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen. Nå varsler han nøye gjennomgang av norsk dyrehold og skjerpede etiske krav.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Da Dyrebeskyttelsen gikk til sak mot pelsdyrnæringen for dyremishandling, ble næringen frifunnet i henhold til norsk dyrevernlov. Samtidig sa retten at pelsdyrholdet ikke er etisk akseptabelt. Vi lekfolk har altså domstolens ord for at dyrevernloven fra 1974 ikke holder mål etisk sett, sier Hanssen til NTB.

Landbruksministeren vil bruke 2001 til en bred offentlig debatt om samfunnets normer for dyrehold, med sikte på en stortingsmelding i løpet av neste år.

Departementet har opprettet sekretariat og styringsgruppe, og setter seg høye mål for en grundig gjennomgang av alle sider ved behandlingen av dyr her i landet - fra produksjonsdyr til kjæledyr til oppdrettsfisk.

Postkassa full

Statsråden registrerer et sterkt engasjement i dyrevernspørsmål.

- Det er ingen saker som utløser så mange reaksjoner og henvendelser som når dyremishandling blir avdekket. Etter sterke TV-bilder av dyr som lider, er den elektroniske postkassa stappfull på et øyeblikk, sier han.

- Vil den brede gjennomgangen du ønsker bli noe mer enn en byråkratisk øvelse med dyrevernere og næringsinteresser trygt forskanset i skyttergravene?

- Det tror jeg, fordi en i denne diskusjonen er nødt til å være konkret. Er transporttiden for slaktedyr for lang? Vil vi godta fortsatt pelsdyrhold her i landet, og hva slags krav til leveforhold må vi i så fall pålegge næringen? Skal vi skjerpe eller lette på restriksjonene mot import av eksotiske kjæledyr? Hva slags dyrehelsekrav må samfunnet stille til dyreparker og sirkus? Og også en kjempenæring som fiskeoppdrett må underlegges dyreetiske minstekrav.

Åpen debatt

Hanssen regner ikke med full enighet på noe punkt, men er opptatt av å få i stand en mest mulig åpen og tilgjengelig debatt i stedet for seminarer for forskere. Så blir det opp til politikerne å ta stilling når leg og lærd er kommet med sine råd; og Hanssen er ikke i tvil om at det ligger an til skjerpede etiske krav dersom det blir endringer i lov og forskrifter.

- Dyrevernerne mener at Norge ikke er særlig bedre enn EU når det gjelder dyrelidelse under stadig lengre transport, mens stadig flere slakterier legges ned?

- Dette er et av mange problemområder som må drøftes. I dag har vi forskrifter som setter 8 timer som maksimal transporttid for slaktedyr. Grensen bør kanskje senkes, men det vil jeg ikke mene noe om før debatten starter. I mellomtiden har både kjøtt- og kyllingbransjen fått klar beskjed om at det ikke vil bli gitt dispensasjoner fra 8-timersregelen, og Statens dyrehelsetilsyn vil i år intensivere kontrollen med at transportreglene følges.

Landbruksministeren tror at markedet vil øke for kjøtt som er produsert med spesielle kvalitetskrav til helse, miljø og dyrevern, selv om prisen blir noe høyere.

Forsvar for pels?

- Dyrevernere og SV-politikere mener at det ikke finnes holdbare argumenter for å fortsette med pelsdyrhold her i landet. Har du noen slike argumenter?

- Pelsdyrhold reiser en spennende debatt om hva slags begrunnelser som er akseptable for å holde dyr. Er det etisk holdbart å bryte ned dyrs instinkter for å skaffe seg luksus? Bør kravene være mindre strenge når det gjelder dyrehold til matproduksjon? Jeg vil ikke konkludere nå, men er opptatt å føre debatten på et prinsipielt spor. Vi bør ha som mål å finne en dyreetisk plattform som ikke blir avgjort av økonomiske interesser, sier Bjarne Håkon Hanssen.

(NTB)