Varslet mareritt

Antall turister i verden skal fordobles innen 2020, og regjeringen bevilger penger for at Norge skal få sin del av kaka. Dette er beretningen om et varslet mareritt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET VAR EN GANG da også reisen var en del av ferieopplevelsen. Slik er det ikke lenger. I dag er flyselskaper og andre reiseoperatører pålagt å betrakte sine kunder som potensielle terrorister. Det merkes. Denne sommeren er Europas flyplasser fullere enn noensinne, kontrollene flere og strengere, og de reisende preges av angst, aggresjon og irritasjon. Den som reiser med fly trer inn i en slags krigssone med væpnet politi, tungvinte byråkratiske prosedyrer, høye priser og dårlig kvalitet. Flybilletten er riktignok blitt billigere, men til gjengjeld er reisetida lengre og mange tradisjonelle reisemål redusert til slum.

DENNE UTVIKLINGEN svekker turismens verdigrunnlag som jo handler om noe mer enn rekreasjon, høy solfaktor og billig sprit. Utgangspunktet var dannelsesreisen, dvs. møtet med andre kulturer, nasjoner og folkeslag. Ulikheten fra det hjemlige var hovedpoenget, forskjellen i språk, matvaner, kunst, politikk, religion og næringsliv. Masseturismen går den motsatte veien. Den handler mest om gjenkjennelse og bekreftelse, bare tilført det fremmede som et forsiktig krydder eller som kulisse. Gjesten er blitt herre.

VEKSTEN I internasjonal turisme er formidabel. Verdens Turistorganisasjon (WTO) melder at antall turister økte med ti prosent i årets fem første måneder. Til sammen omfatter det 793 millioner mennesker som er det høyeste tallet som noensinne er registrert. Det er denne mammutforflytningen av mennesker som skal dobles de neste femten åra. Mange vil hevde at det i seg selv er en miljøkatastrofe, ikke minst fordi det meste av den moderne turismen sluker energi og forurenser. Uansett er det klart at en slik vekst vil true kulturminner og ødelegge verdifullt naturlandskap. Denne utviklingen er allerede kommet faretruende langt mange steder i verden.

PYRAMIDENE i Ghiza og kongegravene utenfor Luxor er blant de mest verdifulle kulturminnene i verden. Dette er også blant verdens mest ettertraktede reisemål. Nå hevder framtredende arkeologer at ødeleggelsene som følge av turismen allerede er omfattende. Hvis det ikke iverksettes strenge tiltak, risikerer Egypt å miste sin egen verdensarv. Colosseum i Roma er allerede stengt, slik det også har skjedd med de vidunderlige grottemaleriene i Altamira i Euskadi (Baskerland). Venezia segner under turistflommen og selv i inkamonumentet Machu Picchu i Peru, mer enn 2000 meter over havet, øker bekymringen. Med 30 000 vanlige tilreisende og 32 000 turister fra cruiseskip, er det mange som mener at også Svalbard nærmer seg tålegrensen.

ET ANNET HJEMLIG eksempel illustrerer turismens dilemma. Turistfiske er en sektor innen reiselivet som vokser kraftig. En undersøkelse gjort i 2002 anslo at 900 bedrifter tilbyr turistfiske, og antall turistfiskere ble vurdert til 190 000 pr. år. Til sammen tar fritidsfiskere opp ca. 10 000 tonn fisk i norsk farvann, til sterk irritasjon for yrkesfiskerne. Avisa Fiskaren fortalte for et par dager siden at det nå går ukentlige fly mellom Lofoten og Tyskland med fiskere. På hjemreisen har tyskerne med seg store plastcontainere med nedfrosset fisk, gjerne filetert på profesjonelt utstyr. Samtidig forteller en rapport publisert av Havforskningsinstituttet at et kilo fisk tatt av en turist kan gi opp mot ti ganger høyere verdiskaping enn et kilo som tas av yrkesfiskere. Av slikt blir det konflikter, men også inntekter.

TURISMEN HAR gitt kulturhistorisk verdifulle miljøer en ny økonomisk dimensjon. I stortingsmelding 16 («Leve med kulturminner») fastslås det at kulturminnebransjen i samvirke med turismen er blant de sterkeste vekstbransjene i Europa. Hver jobb direkte knyttet opp til denne sektoren, skaper gjennomsnittlig 27 tilknyttede arbeidsplasser, noe som er langt høyere enn i andre virksomheter. På denne bakgrunn anslår meldingen at et nasjonalklenodium som Borgund stavkirke sørger for en omsetning på 36,3 mill. årlig.

VI STÅR ALTSÅ overfor store kulturendringer drevet fram av nye økonomiske realiteter. Katedralene ble bygd til Guds (og kirkefyrstenes) ære, nå betjener de turistindustrien. Allmennretten sikret vanlige folk adgang til utmarksressursene, nå er den salgsargument på kontinentet. Dette viser at turisme er noe mer enn næringsvirksomhet. Det haster med å ta utfordringen på alvor, i Norge og resten av verden.