Varslete drap

Alle spør hvorfor hun ikke bare går, men hvorfor går ikke han? Spør Marie Simonsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De sier nesten alltid det samme etter drapet. Familie, naboer og venner skjønner det ikke. Ikke han, han var da så snill, en omsorgsfull far, oppmann på fotballaget, en god kollega. Men innen rettssaken, hvis det kommer til det, dukker det opp andre historier om en kontrollerende og sint mann og en kuet og redd kvinne, som kanskje endelig hadde begynt den tunge prosessen det er å gå fra ham. Når de får tenkt seg om, har de alle visst hva som foregikk, men har ikke grepet inn.

De 72 kvinnene som er drept her i landet av sine kjærester, samboere og eksmenn siden 2000 er historien om varslete drap. Som regel får de liten oppmerksomhet i mediene, med mindre drapet er begått på en oppsiktsvekkende måte. De blir stående som uforklarlige enkelthendelser, som om døden har rammet tilfeldig på en motorvei. Ved å samle de drepte, som VG fortjenstfullt gjorde denne uka, oppdaget nordmenn med sjokk at vi er i verdenstoppen når det gjelder slike drap. 72 drepte kvinner på syv år. Det er mer enn et drap i måneden og ville under alle andre omstendigheter blitt kalt en drapsbølge. Likevel har ikke alarmen gått. Folk tar ikke til gatene i protest. Vi hører høflig på Tove Smaadahl i RedaksjonEn i den årlige debatten om temaet, en debatt som de senere åra stadig har endt i en fruktløs krangel om begrepet æresdrap, og om hvorvidt det er verre om kvinner blir drept på grunn av ære, eller på den norske måten. For ordens skyld, to av tre drap ble begått av menn med norsk bakgrunn. Bare en av ti slike drap begås av kvinner, ifølge Per Isdahl i Alternativ til Vold.

I stedet for å ta den tøffe utfordringen statistikken er for menn, sier et medlem i regjeringens mannspanel at han håper de ikke skal snakke om voldelige menn. Han er så lei av å ta ansvar for alle menn som slår. Men hvem skal da ta ansvar?

Politiet har gjort det. Det er lenge siden politiet rapporterte vold i hjemmet som husbråk. I løpet av de senere åra har politiet satt igang tiltak og forebyggende arbeid, som viser resultater. Men samfunnets øvrige institusjoner, som helsevesen og skole, henger etter. Kvinner med stive nakker og blåveis får lykkepiller og ingen spørsmål når de oppsøker lege. Bare i tilfeller hvor barn er involvert og det er mistanke om alvorlig omsorgssvikt, plikter helsevesenet å varsle barnevernet. Selv det skjer for sjelden. Mens justisminister Knut Storberget har satt vold mot kvinner øverst på sin agenda, burde det også være en prioritert oppgave for helseminister Sylvia Brustad og utdanningsminister Bård Vegar Solhjell.

Jeg nevner ikke barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen. Det er selvsagt. Den tause volden har alltid ligget under hennes departement, og i krisesentrene, på kvinnekonferanser og andre steder, hvor kvinner snakker om sine liv. Svaret på det evige spørsmålet, hvorfor går hun ikke, har vært å utstyre henne med voldsalarm, nytt bosted og ny identitet. Dermed legges ansvaret på kvinnen, og hun tar det gjerne. Den tyngste oppgaven for hjelpeapparatet er å trenge gjennom voldsutsatte kvinner og barns skyldfølelse. Det er deres måte å få en viss kontroll over en ubegripelig situasjon på.

Hos Alternativ til Vold, som behandler voldelige menn, har man lagt ansvaret der det hører hjemme. Man har endelig begynt å stille spørsmålet, hvorfor går ikke han? Han hater henne jo, han denger henne, han vil helst se henne død. Svaret er komplisert og sammensatt, men man trenger ikke være kjønnsforsker for å skjønne at det har med mannsroller å gjøre, med krenkelse, makt og avmakt. Med mangel på likestilling. Det er også på tide å spørre seg om den liberale norske våpenpolitikken spiller en rolle.

Nå har man i alle fall ingen unnskyldning for ikke å finne mer presise og hjelpsomme svar. Ved å forske på de 72 drapene vil man avdekke likhetstrekk og varseltegn. Hva slags hjelpeapparat har vært involvert, hvis noe, og hvorfor hjalp det ikke? Forskerne kommer dessverre til å oppdage at de fleste tilfellene handlet om varslete drap. Ved å bryte et gammelt tabu med åpenhet og handling, kan vi også bryte et livsfarlig voldsmønster.

503 Service Unavailable

Error 503 Service Unavailable

Service Unavailable

Guru Meditation:

XID: 79464694


Varnish cache server