Vårt liv som hund

En svensk kunstner har tent terroristenes hat. Nå kommer kravet om at vi skal gå i skjul bak toleransens varme, skriver John O. Egeland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det sies at historien gjentar seg, imellom også som karikatur. Nå skjer det i ordets mest konkrete betydning. En løs skisse, et utkast til en statue i en rundkjøring, har fått den irakiske fraksjonen av al-Qaida til å framsette grove trusler. I et lydopptak oppfordres det til drap på kunstneren Lars Vilks og på sjefredaktøren i avisa Nerikes Allehanda som trykte karikaturen. Vel så viktig – i hvert fall politisk – er truslene som rettes mot internasjonale svenske selskaper, bl.a. Volvo, Ikea, Scania og Ericsson. Tegningen viser en hundekropp påsatt et menneskehode med skjegg og turban. Det er nok til at alarmen nå går over store deler av den vestlige verden. Flere land har også protestert offisielt mot tegningen, deriblant Egypt, Pakistan og Iran.

Terroristene må ha merket redselen i pusten vår forrige gang vi diskuterte karikaturer og det ble sagt store ord om ytringsfriheten. Også den gang ble ytringsfriheten pyntet med gull og purpur og hevet over daglig bruk. Den var så viktig at den ikke måtte brukes til å krenke andre menneskers tro og følelser. Aftenposten er inne på samme linje når avisa i en leder i går sa alle de riktige tingene om ytringsfrihetens prinsipielle sider. Avisa understreket retten til å drive religionskritikk, også når den er provoserende. Samtidig trakk Aftenposten en avgrensende linje i forhold til situasjoner der man driver gjøn med religiøse følelser, og sammenliknet slikt med rasisme og pornografi.

I denne debatten drives kontinuerlig voldtekt av begrepet respekt. Alle sindige mennesker maner til respekt for troen, eller rettere: de andres tro. Det handler åpenbart om en nokså ensrettet respekt der religiøse følelser og dogmer har høyest verdi og prioritet. Med et slikt grep blir debatten tvunget inn i et hjørne der deltakerne blir instruert om å velge mellom respekt for andres følelser og ytringer som antas å ha liten verdi. Dette er et falskt dilemma. Retten til å kritisere eller provosere islam er like sterk som retten til å tro og til å bygge moskeer. Disse to rettighetene utelukker ikke hverandre. Tvert imot er disse frihetene forutsetningen for hverandre. Mister vi forståelsen av dette, har vi gjort religiøse ledere til voktere av ytringsfrihetens grenser.

Politikere av mange slag og kulører har i årevis brukte harde ord og tatt stor risiko i kampen mot terrorisme. Hvor mange ganger har vi ikke hørt at det er livsfarlig å gi etter for terroristene, at det bare vil føre til at de trapper opp sine angrep? Det har vært begrunnelsen for nødvendigheten av å ofre sivile liv, foreta militære angrep eller gå til regelrett krig. I et slikt perspektiv er det vanskelig å se at det skal være så lett å foreta noen spatak for å undergave ytringsfriheten. Antakelig har det to grunner. Den ene er selvfølgelig at ytringsfrihetens randsoner aldri har vært populære blant makthavere av ulik type. Men viktigere er nok at ekstremistene har funnet opp en ny politisk metode: Forbrukerboikott med voldelige midler.

Da det blåste og brente som verst i forrige runde av karikaturstriden, ble danskene først medgjørlige da saken så ut til å gå ut over landets kjerneverdi, dvs. flæsket. Eller mer presist: landbruksnæringen. Nå gjentar terroristene samme taktikk. Truslene om dusørdrap på enkeltmennesker kobles sammen med boikott eller angrep på selskaper og industrier som er ryggraden i svensk næringsliv. Ericsson har allerede iverksatt tiltak som innebærer at selskapet skal holde en så lav profil som mulig i muslimske land. Logoer på klær skjules, flagg fjernes, parkering reguleres og allmenne sikkerhetsrutiner er innskjerpet

Når profesjonelle terrorister truer med vold, er det fornuftig å holde hodet kaldt og ta nødvendige forholdsregler. Likevel er det naivitet av den mest himmelblå typen å tro at toleranse og respekt vil bli gjengjeldt. Her handler det om en muslimsk minoritet som forakter det sekulære demokratiet, som er autoritær, hatefull og klar til å bruke vold. Al-Qaida og deres allierte representerer religiøs fascisme. De ler hele veien til våpenlageret når norske intellektuelle prøver å skille mellom verdifull og uakseptabel religionskritikk.

Det flerkulturelle samfunnet kan ikke bygge på en minimumsplattform inngjerdet av religiøse og andre tabuer. Det vil bare skape ufrihet og usikkerhet. Ekte mangfoldighet kan bare realiseres når alle har rett til å utfolde seg. Kravet om toleranse for avvik må gjelde i alle himmelretninger.

TENT HAT: Den svenske kunstneren Lars Vilks har tent terroristenes hat.
TENT HAT: Den svenske kunstneren Lars Vilks har tent terroristenes hat. Vis mer