Vårt nei til krig nå

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag eller i morgen stemmer FNs sikkerhetsråd over en resolusjon som stiller FN bak en krig mot Irak. Avstemningen er tvunget fram av USA under ledelse av president George W. Bush, som sier at tida er inne for alle til å avklare sin holdning til Saddam Hussein. Men Bush har sagt at han ikke vil rette seg etter vedtaket dersom det går imot USA. Bush vil uansett avstemningsresultat bruke USAs overlegne militære styrker mot Irak, eventuelt i spissen for det han har kalt «en koalisjon av villige» nasjoner. Nylig utvidet han sine mål for dette felttoget til et skifte av regime i Bagdad, og innsettelse av et nytt.

Denne politikken er klart i strid med folkeretten slik den møysommelig er blitt etablert etter den andre verdenskrigen. President Bush har brukt terrorangrepene mot New York og Washington den 11. september 2001 som sin begrunnelse for å undergrave sentrale deler av det traktatverket som var fundamentet for en internasjonal rettsorden, og som i framtida kunne ha erstattet krig og militær maktbruk med internasjonal juss og fredsbevarende operasjoner.

Det president Bush tvinger sine allierte til, er ikke å avklare vår holdning til Saddam Hussein, den er både glassklar og enstemmig i verdenssamfunnet, men til å avklare vår holdning til bruk av militær makt, til folkeretten og til den politikken som USA fører under president Bush. FNs sikkerhetsråd har allerede enstemmig stilt seg bak kravet om at Irak må avvæpnes for alle masseødeleggelsesvåpen. Enigheten gjelder også bruken av militært press for å tvinge Saddam Husseins regime til samarbeid og innrømmelser.

Et bredt politisk flertall i Norge har støttet denne linjen. Vi har gitt vår støtte til den, og gjør det fortsatt. Bruk av militær makt skal være absolutt siste utvei, og være forankret i folkeretten. Irak samarbeider nå med FNs våpeninspektører, og inspektørenes leder, Hans Blix, rapporterer til rådet at dette er en farbar vei for å oppnå avvæpning av Irak for masseødeleggelsesvåpen i løpet av en periode på noen måneder. Det grenser til en forbrytelse mot menneskeheten å gå til krig før dette «sporet» er fulgt til veis ende.

Vi utfordrer regjeringen Bondevik til å stå fast på dette «FN-sporet», og ikke bøye av for amerikansk press. USA er vår fremste allierte og har garantert norsk sikkerhet gjennom førti år under den kalde krigen. Dette er et allianseforhold vi vil bevare, men ikke ved å gi avkall på vår selvstendighet og vår prinsipielle støtte til en utvikling bort fra bruk av militær makt, og over til fredelige alternativer forankret i en internasjonal rettsorden.

Dette er ikke en politikk som gir fritt leide til despoter og tyranner. Historien har vist at bruk av makt kan være nødvendig for å forsvare frihet og fred i verden. Men Irak representerer i dag ikke en trussel som må besvares med et militært angrep i løpet av noen dager. Det er uforståelig at president George W. Bush og hans rådgivere verken synes interessert i, eller villige til, å bevare enstemmigheten fra i fjor om å gjennomføre den fredelige avvæpningen som nå er i gang. Også president Bush vil etter hvert oppdage at den makt som bare hviler på bajonetter og presisjonsstyrte bomber, gir liten innflytelse i verden når USAs politikk møtes med massiv motstand i befolkningene i land som er blant USAs beste allierte. Slik som i Norge.