I slagskyggen av fjorårets terror i USA har det vært tungt å få oppmerksomhet om multikatastrofen som har bygd seg opp over tre år i det sørlige Afrika. Likevel tror jeg vi kan ha større muligheter enn ved tidligere sultkatastrofer å vinne kappløpet mot sultedøden og å få ut såkornet i tide. I Malawi og Zimbabwe kunne jeg sammen med kolleger fra Kirkens Nødhjelp se hvordan hjelpearbeidet har kommet i gang.

De 230 norske terrenggående lastebilene er allerede på plass. Mange tusen frivillige fra Røde Kors og kirkenettverkene står klare i tusener av lokalsamfunn for å fordele mat og såkorn og for å kontrollere at hjelpen ikke kommer på avveie. Avtaler er inngått med Verdens Matvareprogram om at genmanipulert mais ikke skal brukes som såkorn og males før den fordeles i hjelpeområdene.

Inntrykk

Tilbake i vår privilegerte norske virkelighet sitter vi igjen med sterke inntrykk. Her har vi verken naturkatastrofer eller epidemier. I det sørlige Afrika truer kombinasjonen av kronisk fattigdom og syv landeplager med å slå ut alt og alle. Verst var det å se hvordan spredningen av hiv/aids også sprer død og hunger.