Vasker hvitere

Korrupsjon og økonomisk kriminalitet er motorveien ved siden av tjenesteveien. Derfor må den bekjempes med nye lover, ny kunnskap og seig besluttsomhet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

REGJERINGEN HAR

lagt fram en handlingsplan mot økonomisk kriminalitet som ikke kommer til å bli folkelesning. Men om planen gjennomføres med kraft og konsekvens, vil den vaske Norge hvitere. Dens styrke er at den ikke er en politisk fanfare, ikke noe banner som rulles ut for å skape kortsiktig oppmerksomhet. Handlingsplanen inneholder isteden en rekke konkrete forslag som hver for seg kan virke tekniske, men som vil ha betydelig virkning hvis de realiseres. Et eksempel på det er forslaget om at næringsdrivende normalt må betale andre næringsdrivende gjennom bank. Altså et forbud mot kontantbetaling for beløp over en minimumsgrense på 5000- 10 000 kroner. Det vil raskt vanskeliggjøre svart økonomi i en rekke bransjer. Et annet eksempel er forslaget om å innføre et ansvar for hovedentreprenøren for å betale skatter og avgifter i hele entreprisen. I dag er byggebransjen konstruert som en løk: Du kan skrelle vekk lag etter lag med underentreprenører inntil du sitter igjen med ingenting.

INGEN KJENNER

omfanget av økonomisk kriminalitet i Norge. Begrepet dekker så mange typer lovbrudd at lista nesten er en pusteøvelse: skatte- og avgiftsunndragelse, brudd på konkurranselovgivningen, korrupsjon, konkurransekriminalitet, økonomisk utroskap, bedrageri og underslag, brudd på regnskapsbestemmelser, piratkopiering, misbruk av offentlige støtteordninger, fiskerikriminalitet, innsidehandel og kursmanipulasjon. På landsbasis utgjør økonomisk kriminalitet omtrent to prosent av samtlige anmeldte lovbrudd. Men det sier mer om politiets og samfunnets effektivitet enn om det reelle omfanget. Det vi derimot vet er at kompleksiteten i de økonomiske straffesakene øker. Den foregår i stigende grad i organiserte former og med økende internasjonalt tilsnitt.

HANDLINGSPLANEN

anviser fire hovedgrep for å bekjempe dette: oppbygging av kompetanse i politi og domstoler, nye samarbeidsformer mellom etater, styrket internasjonalt engasjement og endrede lover og regler. Det siste vil bl.a. innebære hardere inndragning av kriminell profitt og salg av eiendeler, større åpenhet om lederes avtaleforhold og plikt for offentlig ansatte til å rapportere om korrupsjon.

Planen er altså bred og langsiktig, og preges i betydelig grad av forslag som har kommet fra spesialgruppa rundt Eva Joly.

ØKONOMISK

kriminalitet og korrupsjon er virksomhet som gnager på det fundamentet ethvert rettssamfunn er avhengig av: tillit. Når noen tar den kriminelle motorveien og de lovlydige følger tjenesteveien, skapes ulikhet og mistillit hvis det ikke ryddes opp. Volds- eller alminnelig vinningskriminalitet skaper usikkerhet og utrygghet hos dem som rammes. Den økonomiske kriminaliteten går til angrep på selve samfunnskontrakten, dvs. vår tillit til at systemet kan levere rettferdighet og like vilkår for alle. At så mye av denne typen forbrytelser skjer blant de rikeste og mektigste, understreker at hvitsnippkriminalitet ikke bare tapper fellesskapet for midler. Denne kriminaliteten har en klassekarakter som også gjør den til et demokratisk problem.

DET DOKUMENTET

justisminister Odd Einar Dørum og finansminister Per-Kristian Foss la fram sist onsdag, kalles en handlingsplan, men foreløpig er det bare en plan. Riktignok er flere tiltak allerede gjennomført eller i ferd med å bli satt ut i livet, men planens effekt er avhengig av sterk politisk vilje og innsats. De foreslåtte lovendringene må vedtas av Stortinget hvor faren for utvanning er betydelig. At Dørum med noen håndbevegelser og sarkasmer avviser at handling krever nye ressurser, bl.a. i politiet, er ikke tillitvekkende. Den som skal føre kamp mot en type kriminalitet som er skjult, avansert og ofte internasjonal, trenger noe mer enn forvaltningsreformer. Det viser regjeringens eget dokument, hvor det klart framgår at politidistriktene bare er i stand til å håndtere økonomiske saker av aller enkleste slag. Det meste som er krevende - både i tid og innsats - blir i dag henlagt. Syretesten på Dørums og regjeringens politiske vilje i kampen mot økonomisk kriminalitet blir derfor høstens statsbudsjett.