Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Vasker Putin hvitere?

Det handler om litt moral, veldig mye penger, men dypest sett om politikk. Men Russland vil blø hvis folket og Putin hevner seg på dem som ble styrtrike på bandittøkonomien på 1990-tallet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DA MIKHAIL

Khodorkovskij kjøpte en større aksjepost i Aker Kværner for et års tid siden var det etter alt å dømme for å vaske en liten del av formuen sin litte granne hvitere. Da Roman Abramovitsj for noen uker siden kjøpte den engelske fotballklubben Chelsea for litt over 700 millioner kroner var et av motivene det samme. De russiske oligarkene - eller multimilliardærene - som ble styrtrike på 1990-tallet, jobber intenst for å legalisere de enorme formuene sine. Både Russlands velgere - et flertall lever fortsatt i stor fattigdom - og viktige menn i president Vladimir Putins apparat mener dette er for drøyt.

DRAMAET SOM NÅ

utspiller seg i Moskva handler om de helt store ting. Det handler om den økonomiske og politiske stabiliteten i Russland. Det handler om hvor sterk stat man skal ha. Det handler om moral, siden formuene som ble skapt på 1990-tallet stort sett var tyveri av folkets eiendom. Og det handler om fryktelig mye penger. Dramaet begynte 2. juli da Khodorkovskijs nære medarbeider i oljeselskapet Yukos, Platon Lebedev, ble arrestert og anklaget for å ha stjålet statens eiendom i 1994. Khodorkovskij sier at fengslingen av Lebedev er et angrep på ham og hele det økonomiske systemet som er bygget opp etter kommunismens fall. Putin toer sine hender, og sier gjennom sine talsmenn, at han ikke kan gripe inn i en prosess siden domstolene er uavhengige.

MEN HVEM VAR

det egentlig som arresterte Lebedev, og hvorfor gjorde de det? Det var folkene som har fått makt og myndighet i Putins regjeringstid som arresterte Lebedev. Putin - som selv har sin bakgrunn i KGB og arvtakeren FSB - har tatt med seg mange av sine venner fra etterretningen til maktens korridorer i Moskva. Mange av dem er menn som vil ha en sterk, effektiv stat, og som sterkt misliker politisk konkurranse og kritikk. Så da Khodorkovskij i vår gjorde det klart at han ville støtte opposisjonspartiet, Yabloko og andre opposisjonspolitikere, i parlamentsvalget i høst, så hadde han også utfordret presidenten. Oligarker som Boris Berezovskij og Vladimir Gusinskij har gjort det før ham. Nå lever de begge i eksil, og en fengselsscelle venter i Moskva, hvis de skulle tenke på å vende nesa hjem.

DET ER INGEN SAK

å ta de russiske oligarkene, hvis man vil. Alle tjente de sine kjempeformuer på 1990-tallet da Sovjetunionen kollapset. De enorme verdiene som først og fremst naturressursene representerte, var plutselig uten eiere. De rikeste blant oligarkene var de som først fikk krafset til seg kontrollen over det som hadde vært folkets eiendom. Politiske kontakter var avgjørende for å få kontroll, slik sett var det regjeringen og oligarkene som i fellesskap stjal verdiene som i prinsippet tilhørte hele folket. Derfor ligger det også en populistisk fristelse for Putin å ta et oppgjør med oligarkene, for det vil alltid være en god valgkampsak, og neste presidentvalg er ikke lenger unna enn mars neste år.

PUTINS PROBLEM

er at det er ikke særlig lurt å ta oligarkene. Selv om de ble rike i en bandittøkononi, så har de nå i flere år investert det meste av sine penger i Russland. Landets økonomiske stabilitet ligger blant annet i ikke å omrokkere eierskapet i russisk næringsliv. En slik økonomisk revolusjon vil sikkert kunne forsvares moralsk og politisk, men vil skape så stor uro, at det vil true veksten og stabiliteten som har kommet til Russland under Putin. Og russere vet innerst inne bedre enn de fleste at stabilitet tross alt er bedre enn revolusjoner. Derfor forsikret Putin i går gjennom en talsmann at han ikke vil gjøre noe med privatiseringen - som oligarkenes ran kalles. Det er farlig for både Putin og Russland.

PRESIDENT: Vladimir Putin forsikret gjennom en talsmann i går at han ikke vil gjøre noe med privatiseringen - som oligarkenes ran kalles.