Vaskestøtte

Skattefri vaskehjelp kan bli den nye kontantstøtten, skriver Marie Simonsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kravet dukker opp med ujevne mellomrom, helst fra karrierekvinner og deres menn, gjerne fra en som nylig er kommet hjem fra et utenlandsopphold og er deeply shocked over hvor vanskelig det er å få tak i god og billig hjelp til hjemmet her i Norge. Men debatten har aldri tatt helt av. Det har vært for få rikinger, for lite klasseforskjeller og for mange puritanere her i landet. Vi vasker møkka vår sjæl, for å si det med Lars Sponheim, og rundt om nikkes det og flires det av disse damene, som verken har tid til å vaske gulvet eller passe ungene sine, men styreplass skal de ha.

Til nå. Etter at Sverige nylig innførte skattefritak på 50 000 kroner for kjøp av tjenester i hjemmet, er hushjelp i ferd med å bli stuerent igjen. Løftet om skattefritak – også kalt «pigavdrag» – var en av de mer populære sakene de borgerlige vant valget med. Som med den norske kontantstøtten fikk saken også en symbolverdi, som markerte politiske skiller, og som med kontantstøtten engasjerte den mange flere enn den berørte direkte. Mona Sahlin, som i likestillingens navn allerede for ti år siden støttet tanken, måtte nå ut og raljere over forslaget. Derfor er det ikke overraskende at Høyre snuser på saken. Partiets ordførerkandidat i Bergen, Trude Drevland, sender i dagens avis opp en prøveballong. Hun står fram med sin vaskehjelp, den 82 år gamle Karen Johannessen, som vasker hos politikeren for «lommepenger». Politikere kan tross alt ikke gå ut offentlig med «svart» vaskehjelp, slik andre ikke nøler med. Av en eller annen grunn er det på dette området greit å innrømme at man begår lovbrudd, angivelig fordi mennesker som har høyere utdannelse og toppjobber ikke klarer å fylle ut et par skjemaer.

Skattefradrag for vaskehjelp og annen hjemmehjelp er i utgangspunktet en smal sak. Ifølge Skattebetalerforeningen må man i dag ha inntekt på godt over millionen for at det skal lønne seg å betale andre for å vaske. Langt flere unner seg det likevel, men det er bare snakk om ti prosent på landsbasis og rundt 20 prosent i en storby som Oslo. Men problemstillingen angår alle; både de som har råd til det, de som ikke har råd og de som gjør jobben. Skulle et slik forslag bli fremmet og vedtatt vil en større andel av befolkningen se seg råd til å la andre vaske møkka si, selv i Venstre. Bare noen uker etter at skattefritaket ble innført i Sverige, melder rengjøringsbyråene om en voldsom pågang og regner med å doble omsettingen på kort tid.

I Norge er det også radikale feminister som i likhet med Sahlin er tilhengere av skattefri hjelp for å fremme likestilling, men det er en paradoksal måte av myndighetene å løse kjønnskonflikter og maktubalanse på. Husvask er en av mange dårlig betalte «drittjobber» som en norsk overklasse overlater til utlendinger og etniske minoriteter, oftest kvinner. Mens fattige jenter fra Gudbrandsdalen og Nordland trakk til byene i forrige århundre for å tjene borgerskapet, kommer jentene nå fra Polen og Somalia. Filippinere skal visstnok være de beste praktikantene, ifølge modellen Vendela Kirsebom, hvis eksmann Olaf Thommessen så ettertrykkelig ble satt på plass av partilederen da han mente kjøp av hjemmetjenester var et gode.

Frykten for at vi er i ferd med å få en ny underklasse er begrunnet. Den ser vi konturene av allerede uten at mange protesterer på at arbeidsinnvandrere tømmer søppel, skifter bleier på eldrehjem og vasker kontorer. Det går likevel en historisk og sosial grense ved vaskehjelpen, som er en fjern slektning av den private hushjelpen. Piken. Det moderne norske samfunnet kjennetegnes blant annet ved fraværet av et herskap og tjenerskap, og selv om det er en sannhet med stadig større modifikasjoner, er et slik skattefritak en offentlig støtte til å øke forskjellene.

Vi kjøper oss fri fra vedlikehold og håndverk, og så lenge det er et ordentlig arbeidsforhold med anstendig lønn, er rengjøring som et hvilket som helst annet serviceyrke. Et skattefritak vil gjøre flere i stand til å kjøpe seg fri fra husarbeid og heller bruke tida på mer meningsfylte ting, som å være sammen med ungene, påpeker tilhengerne. Eller ta del i velstanden, som Drevland uttrykker det. Det betyr blant annet at vi ønsker mer fritid. Da må vi kutte ned tida på jobben, eller på jobben hjemme. Glemte jeg v-ordet? Valgfrihet er det selvfølgelig også.

For en rødgrønn regjering er et slikt skattefritak selvfølgelig utenkelig. Det er å gi mer til dem som har mest fra før, som finansminister Kristin Halvorsen sa da forslaget først kom fra milliardæren Jens Ulltveit-Moe. Halvorsen har tidligere avslørt at hun elsker å vaske, så for henne er det neppe aktuelt med vaskehjelp uansett.

Men Høyre-politikerens 82 år gamle vaskehjelp innfrir om ikke annet regjeringens mål om å stå lengst mulig i arbeid.