Vatne: - Mors stemme ga meg håp

BOGOTA (Dagbladet): - For fanken, det er deilig. Stein Vatne stråler og er i nesten uforskammet god form etter ni måneder i fangenskap i jungelen. - Da jeg hørte min mor på kortbølgeradioen, skjønte jeg at noen tenkte på meg. Det ga meg håp, sier Vatne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Dette føles veldig bra, sier en lettet nordmann. Som eneste norske medium møtte Dagbladet Vatne i Colombias hovedstad Bogota i går.

Det er ingen utslått mann som natt til søndag fikk friheten tilbake etter å ha vært gissel hos ELN-geriljaen i Colombia. I strikkegenser og jeans snakker han med familien i Norge på telefon med et glass sprudlende champagne i hånden. I natt norsk tid skulle han, etter planen, gjenforenes med sin kone Janet i nabolandet Ecuador.

Det er lett nå. Men han legger ikke skjul på at det har vært tungt:

- Ikke moro

- Det har ikke vært særlig moro. Nei, moro har det ikke vært, sier Vatne.

Ifølge den svenske ambassadøren i Bogota, som har vært aktivt med på å løse gisselsaken, har Vatne tatt av 20 kilo.

- Jeg har spist bønner og ris den ene dagen, og ris og bønner den andre. Det var ingen diett etter min smak, men det er jo nasjonalkosten her, sier Vatne.

Det var på ettermiddagen i går colombiansk tid, omlag mid natt natt til søndag norsk tid, Stein Vatne ble satt fri. Det skjedde på en avtalt plass fem timer med bil fra Medellin, Colombias nest største by.

Bodde i jungelen

Stein Vatne har bodd ni måneder i jungelen. Han har nesten ikke sett lys.

- Det var så jeg knapt kunne se sola, sier Vatne. - Hvis det ikke var den tette jungelvegetasjonen som skygget for sola, så var det tunge plastpresenninger.

- Det har vært kjedelig. Ikke mye å ta seg til. Jeg har blitt en spesialist på å legge kabal, sier Vatne.

Stein Vatne vil ikke snakke om hva han har følt. Men han understreker at han ikke lider av «Stockholms-syndromet», at gislene identifiserer seg med og blir venner med gisseltakerne. Men hva har han tenkt på?

- Det vil jeg skal være privat. Men det jeg har savnet mest er å kunne lukke døra uten å ha vakter som passet på meg hele tida, sier Vatne.

Han sier at hans store trøst var kortbølgemeldingene han fikk over norsk og svensk radio.

- Det var en lettelse å høre min mor snakke norsk. Det var en påminnelse om at noen tenkte på meg, og det ga meg håp, sier Vatne.

- Nå er det noe på gang, sa geriljaen til Vatne for en uke siden. Da skjønte Vatne at han kunne bli satt fri. Men han ville ennå ikke begynne å rope hurra.

- En sånn beskjed kan bety at man er fri enten i morgen, eller aldri, sier han.

Vatne sier han ikke vet om hans arbeidsgiver Skanska har betalt løsepenger for å få ham fri.

- Det har jeg ikke peiling på. Både Skanska og norsk UD benekter på det sterkeste at løsepenger er betalt.

- Jeg var tjukk i hue

Men Vatne tar en viss selvkritikk for sin uforsiktighet da han ble tatt som gissel for ni måneder siden. Han var alene da han reiste for å besøke familien da han ble tatt. Det er imot regelementet for ansatte i Skanska i Colombo. Faren for å bli tatt som gissel er stor, og utlendinger er vel kjent med den.

- Jeg har egentlig ingen forklaring. Vi som bor og jobber her vet jo hva som foregår. Jeg var vel litt tjukk i hue og visste ikke bedre, sier Vatne med et smil.

Han sier han vil fortsette å jobbe for Skanska, «hvis de vil ha et sånt kjøtthue som meg». Skanska har ikke truet med noe annet. Og i går sto jubelen i taket.

I natt skulle Stein Vatne etter planen gjenforenes med kona Janet i Equador. Bildet er tatt da de giftet seg i 1986.
Stein Vatne