Vatne ble trolig kjøpt fri

BOGOTA (Dagbladet): Stein Vatne, som ble tatt som gissel i Colombia, var forsikret mot kidnapping. Derfor kan både UD og arbeidsgiveren Skanska ha rett når de sier de ikke har betalt løsepenger. Løsepengene er det trolig et forsikringsselskap som har betalt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi vet ikke om det var penger med i spillet for å få Vatne løslatt. Vi har i hvert fall ikke vært involvert på den måten, sier Norges ambassadør i Colombia og Venezuela, Bjørnar S. Utheim.

Også det svenske selskapet Skanska benekter på det sterkeste at det har betalt løsepenger for å få Vatne fri.

Politisk usikkert

Men det selskapet ikke sier, er at de etter flere gisselaksjoner mot sine medarbeidere har forsikret dem mot blant annet kidnapping.

- I likhet med andre multinasjonale selskaper har vi forsikret våre medarbeidere mot blant annet kidnapping gjennom forskjellige organisasjoner i land med politisk usikkerhet, sier Skanskas informasjonssjef Lennart Hallberg til tidsskriftet Aktuell Säkerhet.
Colombia er i høyeste grad et land med politisk usikkerhet.

I Colombia er det stor forretning å forsikre utenlandske ansatte mot kidnapping. Det største forsikringsselskapet på dette markedet er britiske Control Risks.

Inntekt for geriljaen

Det er vanskelig å anslå verdien av «gisselforsikring» i et land som Colombia. I Russland er utenlandske medarbeidere som jobber i farlige områder, forsikret for 700000 kroner året. I Colombia er tallet noe lavere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For forskjellige geriljagruppene er gisseltaking en betydelig inntektskilde. ELN-geriljaen, som sto bak kidnappingen av Vatne, tjener etter svært forsiktige anslag godt over 700 millioner kroner i året på å ta gisler.
Men gisseltaking er ikke uten utgifter. Ifølge tidsskriftet Semana trenger man 12 mann til vakthold.

Iberegnet ammunisjon, medisiner, mat og klær, regner tidsskriftet med at det koster 260000 kroner å holde et gissel i ni måneder. Vatne ble holdt fanget i ni måneder.

Penger er motiv

Geriljaen i Colombia legger ikke skjul på at penger er et viktig motiv når de tar gisler. Felipe Torres, ELNs talsmann, gir en ideologisk begrunnelse til Dagbladet. Han sier at undergrupper i organisasjonen tar utlendinger som gisler fordi de multinasjonale selskapene de jobber for, utsuger Colombia.

- Det var i 1969 geriljaen sluttet å rane banker, og i stedet begynte å kidnappe folk for å få penger, skriver ELNs nummer 2, Nicolas Gabino, i boka «Camilo marsjerer gjennom Colombia».
Det var ELN som begynte med gisseltaking i Colombia. Og det var ELNs underorganisasjon Companero Tomas som holdt Vatne fanget.

- Geriljaen vil ha penger, politiske innrømmelser eller sosiale investeringer fra de multinasjonale selskapene når de tar gisler, sier Ruben Dario Ramirez, som har ansvaret for å koordinere de colombianske myndighetenes innsats når gisler tas.

Deler fortjenesten

Både gisseltaking og gisselforsikring er utbredt i Colombia. Myndighetene har utvist flere forsikringsselskaper fra Colombia etter at det ble klart at gisseltakerne og «forsikringsselskapene» delte fortjenesten mellom seg.

Både norske myndigheter og Skanska tåkelegger omstendighetene rundt frigivelsen av Stein Vatne. Forsikringsselskapene er heller ikke spesielt interessert i å dele kunnskapen de har, med andre.

Observatører i Colombia regner med at løsepengesummen for et vestlig gissel er 15 millioner kroner.

<B>Stein Vatne</B>
<B>GLADE:</B> Foreldrene til Vatne kunne glede seg over at sønnen ble satt fri.