BEHANDLET SAK TO GANGER: To sett av tre ulike dommere i Borgarting lagmannsrett kom til helt ulike avgjørelser i samme sak.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
BEHANDLET SAK TO GANGER: To sett av tre ulike dommere i Borgarting lagmannsrett kom til helt ulike avgjørelser i samme sak. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Barnevern

Ved en feil behandlet domstolen samme barnevernssak to ganger. Utfallene ble helt forskjellige

- Feilen er sterkt beklagelig, sier førstelagmann.

At like saker skal behandles likt, er et av de viktigste prinsippene i det norske rettssystemet. Dømmes du for promillekjøring, har du krav på samme straff som andre som kjørte med like høy promille. Men ingen saker er helt like. I promillesakene har noen kjørt i rasende fart, noen har krasjet, mens noen har kjørt i sneglefart. Det gjør at dommene kan bli litt ulike.

Men hva skjer når akkurat den samme saken ved en feil behandles to ganger av samme domstol? Det skjedde før sommeren i Borgarting lagmannsrett, som ved en feil skapte et nærmest perfekt eksperiment, der alt var likt bortsett fra dommerne som avgjorde saken. Og de kom til helt forskjellige konklusjoner.

- Dette er et godt eksempel på hvor vilkårlig rettssystemet vårt kan være, sier advokat Erlend Liaklev Andersen i Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell.

Kommunen anket

Saken startet i 2017, da Liaklev Andersens klient, en ung kvinne fra Akershus, mistet omsorgsretten til sitt seks uker gamle barn. Barnevernets vedtak ble opprettholdt av Fylkesnemda i Oslo og Akershus. Kvinnen anket saken til Follo tingrett, og da vant hun fram. Tingretten slo fast at fylkesnemndas avgjørelse måtte omgjøres, og at kvinnen igjen skulle få omsorgsansvaret for barnet sitt, som ble flyttet til fosterhjem da det var seks uker gammelt.

Men barnevernstjenesten i kommunen mente tingrettens avgjørelse var feil, og anket saken til Borgarting lagmannsrett. De mente det var nye opplysninger i saken og at det var «vesentlige svakheter ved tingrettens avgjørelse».

Det er ingen automatikk i at slike anker tas opp, og lagmannsretten må i hver sak gjøre en vurdering av om det er adgang til å behandle saken i en ny rettsrunde. Det var denne vurderingen, som skjer uten at partene selv møter i retten, som ble gjort to ganger i domstolen.

KVINNENS ADVOKAT: Erlend Liaklev Andersen i Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell.
KVINNENS ADVOKAT: Erlend Liaklev Andersen i Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell. Vis mer

«Spesielle forhold»

Først behandlet tre dommere saken i slutten av juni i år. De konkluderte, etter en «samlet og skjønnsmessig vurdering», med at ankesaken kunne tas inn. De tre lagdommerne konstaterte at det var «spesielle forhold» i saken og at de «med tyngde» talte for anken kunne tas opp. De presiserte ikke hva disse spesielle forholdene var.

Der skulle saksbehandlingen av denne delen av saken ha stoppet.

Men et par uker seinere ble saken behandlet på nytt. Denne gangen av tre andre lagdommere, som ikke visste om den første beslutningen. Ved en feil hadde saken blitt registrert i domstolens system på nytt, og nå hadde den havnet på de nye dommernes pulter. Disse tre dommerne konkluderte annerledes.

De begynte med å slå fast at Tvisteloven § 36-10, den samme paragrafen de første dommerne vurderte, «oppstiller meget sterke begrensninger i ankeretten i saker om vedtak etter lov om barnevernstjenester».

De gikk videre til å konstatere at en av mulighetene lovbestemmelsen gir for å fremme slike anker er når det er framkommet «nye opplysninger». Dommerne slår fast at det må være opplysninger som ikke var kjent da tingretten traff sin avgjørelse, og at det kommunen mener er nye opplysninger om kvinnenes helsetilstand ikke gir grunnlag for å slutte at hun har store utfordringer med å ta vare på seg selv.

En annen mulighet for å få fremmet anker i barnevernssaker er at det er «vesentlige svakheter ved tingrettens avgjørelse eller saksbehandling». Kommunen mente i sin anke at tingrettsdommen hadde slike mangler, da de mente den «inneholdt selvmotsigelser og sviktende psykologfaglige vurderinger».

De tre dommerne var ikke enige med kommunen: «Bestemmelsen er ment som en sikkerhetsventil for de kvalifiserte tilfeller, hvor tingrettens innsats har vært så slett at arbeidet bør gjøres på nytt for å sikre at partene har hatt en forsvarlig, rettslig prøving i hvert fall i én rettsinstans», heter det i beslutningen, hvor dommerne konkluderte med at tingrettens jobb hadde vært bra nok:

«Tingretten har gitt en omfattende, selvstendig begrunnelse for sitt resultat. Påberopte forhold ble vurdert», heter det i beslutningen deres.

Som det første settet dommere skrev de tre at de konkluderte etter en samlet vurdering. Konklusjonen deres var at vilkårene for å få tatt opp saken til anke ikke er til stede, og at tingrettens avgjørelse derfor må bli stående. Mor og barn skulle gjenforenes, i tråd med tingrettsdommen.

Det vil ikke skje i denne omgang.

I slutten av juli ble det oppdaget hva som hadde skjedd. Da måtte feilen rettes. Og da er rettsreglene slik at den første avgjørelsen blir stående.

«At det ble truffet ny beslutning 16. juli, er en feil som innebærer at avgjørelsen er å anse som en nullitet», heter det i et brev retten har sendt til partene i saken. Med andre ord: Den siste beslutningen gjelder ikke. Og hele ankesaken vil derfor bli behandlet av lagmannsretten, i tråd med beslutningen til de tre første dommerne.

Vilkårlighet

Advokat Erlend Liaklev Andersen sier saken viser hvordan helt like saker kan bli behandlet helt ulikt av ulike dommere.

- Bestemmelser som legger opp til skjønn vil alltid kunne ende med ulike resultat. Her er det særlig «vesentlige mangler ved tingrettens dom» og «nye forhold» som har blitt vurdert ulikt, sier Liaklev Andersen.

Advokat Cecilie Lysjø Jacobsen representerer Akershus-kommunen i saken. Hun har også opplevd at saker kan vurderes svært ulikt av forskjellige aktører i rettsvesenet.

KOMMUNENS ADVOKAT: Cecilie Lysjø Jacobsen, advokat i Advokatfirmaet Mette Yvonne Larsen & Co.
KOMMUNENS ADVOKAT: Cecilie Lysjø Jacobsen, advokat i Advokatfirmaet Mette Yvonne Larsen & Co. Vis mer

- Ofte kan grunnen være at forklaringene eller bevisene framkommer noe annerledes overfor de ulike aktørene og instansene. I dette tilfellet er det imidlertid utelukkende samme skriftlige materiale som vurderes så totalt forskjellig av dommere innen samme domstol. Dette er derfor dessverre tydelig et bevis på vilkårligheten i rettssystemet, ettersom partene ikke har noen muligheter til å påvirke hvilke dommere som får saken på sitt bord såframt de er habile, sier Lysjø Jacobsen, advokat i Advokatfirmaet Mette Yvonne Larsen & Co.

Oversendt to ganger

Marianne Vollan, førstelagmann i Borgarting lagmannsrett, skriver i en e-post til Dagbladet at årsaken til at saken ble behandlet to ganger, er at den ble oversendt to ganger fra Follo tingrett.

«Ved siste gangs oversendelse ble det ikke gjort uttrykkelig oppmerksom på at saken allerede var oversendt en gang tidligere – noe som førte til at saken ble registrert inn med to ulike saksnumre her i lagmannsretten. De to sakene ble fordelt til forskjellige avdelinger, og de dommerne som traff beslutningen 16. juli 2018, var derfor ikke klar over at det allerede var truffet en avgjørelse i saken», skriver Vollan.

Førstelagmannen skriver at feilen er sterkt beklagelig.

«Lagmannsretten har allerede iverksatt en gjennomgang av eksisterende rutiner for å sikre at noe liknende ikke skal skje igjen», skriver hun.

Vollan opplyser at de kjenner til et tidligere tilfelle hvor en sak har blitt behandlet to ganger. Denne saken gjaldt advokatsalær og hadde blitt dobbeltregistrert ved en feil på samme måte. Den gangen ble utfallet det samme i begge avgjørelsene. At det ikke var det i de to beslutningene i barnevernssaken, forklarer Vollan slik:

«I alle saker som behandles i domstolene foretar hver dommer - etter sitt beste skjønn - en samvittighetsfull prøving av de spørsmålene saken reiser. Den omstendighet at de to beslutningene som lagmannsretten traff i denne saken, fikk ulike utfall, illustrerer at dommere kan ha ulikt syn på hvordan en sak skal avgjøres. Rettsregler gir ofte rom for tolkning, og ikke sjelden treffes avgjørelser i en kollegial domstol under dissens.»

De to ulike beslutningene i barnevernssaken var enstemmige.

Trine Standal, sorenskriver i Follo tingrett, skriver i en e-post til Dagbladet at det er riktig at saken ble sendt til Borgarting lagmannsrett to ganger. Første gang for behandling av spørsmålet om oppsettende virkning (at avgjørelsen utsettes til anken er behandlet, red.anm.) og andre gang for regulær ankebehandling.

- Domstolenes elektroniske saksbehandlingssystem varsler dessverre ikke at det registreres flere saker mellom de samme partene og situasjoner som den denne kan derfor dessverre unntaksvis oppstå, skriver Standal.

At den første avgjørelsen blir stående, betyr at jenta blir boende i fosterhjemmet fram til saken er endelig avgjort.

- Hvis den siste avgjørelse hadde blitt stående, ville min klients barn trolig vært gjenforent med sin mor etter ett år i fosterhjem, sier advokat Erlend Liaklev Andersen.