- Ved hjelp av gravitasjonsbølger forventer vi å før eller siden kunne se selve «Big Bang»

Vi har fått føling med «de rareste og villeste implikasjonene av Einsteins univers».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

For 1,3 milliarder år siden smeltet to gigantiske sorte hull sammen. De dannet gravitasjonsbølger, bølger i selve verdensrommets struktur, som med lysets hastighet beveget seg ut fra eksplosjonens sentrum.

Klokka 11.51, norsk tid, 14. september i fjor, passerte en av disse bølgene jorda.

Den ble først registrert i Washington, så ett hundredels sekund senere i Louisianna.

- Det var bittesmå krusninger i selve rommets struktur som ble skapt av de to sorte hullene som kolliderte for mer enn én milliard år siden. De lager små endringer i selve geometrien i verdensrommet, sier den norske kosmologen og astrofysikkprofessoren Per Barth Lilje til Dagbladet.

«Funnet innebærer at vitenskapsmenn endelig har fått føling med det dypeste registeret av vår fysiske virkelighet, hvor de rareste og villeste implikasjonene av Einsteins univers manifesterer seg», skriver Dennis Overbye i New York Times i dag.

En tusendedels atomkjerne Bølgen som ble målt endret avstandene med 10^-21.

Det er en meget liten bevegelse.

- Det er en tusendedel av størrelsen på en atomkjerne, sier Lilje.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer