Ved veis ende

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gjenopptakelseskommisjonen har avgjort at det ikke foreligger grunnlag for å ta opp igjen Torgersen-saken. Jussprofessor Ståle Eskeland kaller avgjørelsen et nytt justismord mot Torgersen og truer med å saksøke kommisjonen for brudd på loven om gjenopptakelse. Fredrik Fasting Torgersen selv sier at han vil bringe sin sak inn for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg og at kommisjonen kommer til å knekke ryggen på denne avgjørelsen.

Kommisjonen bygger sin avgjørelse på at det ikke foreligger nye bevis i saken som peker mot en frifinnelse. Kommisjonen har heller ikke funnet at det er påvist særlige forhold som tyder på at dommen er uriktig. Det er ikke funnet grunnlag for å fastslå at tjenestemenn i politi eller påtalemyndighet har begått straffbare forhold under behandlingen av saken, eller har avgitt bevisst falsk forklaring.

Torgersen og hans støttespillere mener på sin side å ha påvist både manipulering med bevis og andre forhold ved bevis og indisier som gjør dem verdiløse slik at domstolen ikke har hatt grunnlag for å avsi en fellende dom. Gjenopptakelseskommisjonen er uenig i denne vurderingen.

Avgjørelsen i kommisjonen er endelig og kan ikke ankes til noen overordnet instans. Slik betyr denne avgjørelsen at Torgersen-saken er brakt til veis ende i det norske rettssystemet, og påtalemyndigheten har vunnet i hver instans og over hvert forsøk på å få saken gjenopptatt. Et stort antall dommere, advokater og legfolk har nå gjennomgått hele dette etterhvert svært omfattende materialet, og er kommet til at dommen mot Torgersen holder faglige og juridiske mål, og ikke er beheftet med regelbrudd eller andre feil av avgjørende betydning for konklusjonen om at Torgersen er riktig dømt for drapet på den da 16-årige Rigmor Johnsen i 1957.

Vi finner at dette er en tilfredsstillende prøving og tar konklusjonen til etterretning. Torgersen og hans støttespillere har muligheten både til å saksøke kommisjonen, og til å gjøre forsøk på å få saken tatt opp i Strasbourg, men vi har ingen tro på at noe av dette vil rokke ved det avgjørende i saken som er at dommen fra 1958 blir stående.