Vei i vellinga!

Jens Stoltenberg må på med slalåmskiene i sommervarmen. Men opposisjonspartiene byr ikke på noen krevende løype.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SJELDEN HAR Stortinget hatt så mange store og dyptgripende reformer til behandling de siste ukene før sommerferien som i år. Og sjelden har innspurten vært omfattet med så liten interesse. Når stortingspresidenten legger fram sakene til votering, vil utfallet være kjent gjennom komiteenes innstillinger. Det vil ikke bli som på Kværnes generalforsamling, med nervepirrende avstemninger og med seierherrer og beseirede.

Men resultater vil det bli. Spørsmålet er om det er slike som vil telle ved stortingsvalget.

TENK BARE på sykehusreformen. Den vil forandre hverdagen til 100000 ansatte i helsesektoren og forhåpentlig påvirke tilbudet til hele befolkningen. Regionsykehusene som skal overføres til staten, har like mange ansatte som våre største industribedrifter, men får liten oppmerksomhet som nettopp det - bedrifter. De mangler balanseregnskap og sprekker jevnlig sine budsjetter og har elendige resultater å vise til. Lange køer og lite effektiv behandling. Det har ikke manglet på protester mot reformen. Men regjeringen får flertall for hovedtrekkene ved hjelp av Frp og Høyre. Høyre vil riktignok ha større åpning for privatisering av sykehustjenester enn regjeringen, men Frp's John Alvheim mener det er viktigere å få reformen igjennom enn å presse regjeringen. Om Alvheims støtte vil være en politisk belastning for Ap, er en annen sak.

som nå nærmest skal revolusjoneres etter at fiendebildet forandret seg. 5000 ansatte skal sies opp, og mobiliseringsstyrken skal halveres. Helt ubeskåret vil ikke forsvarsminister Bjørn Tore Godals melding gå gjennom Stortinget. Høyres og Frp's krigere i Stortingets forsvarskomité vil ikke gi seg uten sverdslag. Men sentrumspartiene går i det minste med på samme årlige budsjettramme på 28 milliarder kroner. Ap-regjeringen har kullsviertro på å få hovedtrekkene i sin reform igjennom når Stortinget den 13. juni gjør sitt endelige vedtak.

LIKE FØR 17. MAI avga Stortingets justiskomité innstillingen om omfattende reformer i politiet og i domstolene. Tallet på politidistrikter skal reduseres fra 54 til 27. Over 400 politifolk skal etter planen frigjøres fra kontorarbeid og ut i gatene. Den største omorganiseringen av politiet på 100 år skal bankes igjennom i Stortinget om få dager.

HØYERE UTDANNING er også i støpeskjeen. Gamle universitetsgrader skal byttes ut med nye. Lange studier skal bli kortere. Studentene skal strømme raskere gjennom sine studier. Stipendiene skal først utbetales etter endt utdanning, som en reduksjon av det samlede lånet. En cand.mag.-grad vil snart lyde like middelaldersk som middelskolen. I framtida vil vi møte «bachelors» og «masters» i arbeidsmarkedet.

Utdanningsminister Trond Giske vil også gjøre om mange høyskoler til universiteter. Reformen berører tusenvis av ansatte i høyere utdanning og 175000 studenter. Slett ikke alle liker Giskes forslag. Men studentene er mer dannede nå enn den gang vi protesterte mot Ottosen-komiteen og forlangte daværende utdanningsminister Bjartmar Gjerdes hode på et fat.

EN SAK SOM KAN vekke en sommersløv befolkning, er behandlingen av nytt system for taksering av boliger. Finanskomiteen skal avgi sin innstilling til uka, og det ligger an til et kompromiss mellom Ap, Senterpartiet og SV. Ap og Sp inngikk forlik om prinsippene allerede i 1997, og vil ventelig forhandle seg fram til enighet om innholdet i den nye loven.

SLIK BUKTER Stoltenbergs mindretallsregime seg fram. Den sittende regjeringen får satt sitt stempel på reformer som forandrer samfunnet. Vi snakker om store skritt, ikke små. Men fellestrekket ved reformene er at de dreier seg om å øke samfunnets effektivitet langs en utvikling som andre enn politikerne bestemmer. Det skal spares milliarder og flyttes på brigader av arbeidskraft. Og det fins knapt noen opposisjon eller alternativer til Stoltenbergs kurs. Bare alternative regjeringer. Vi ser ingen visjoner om et nytt samfunn, eller en kamp mellom to ulike retninger. Er det rart velgerne er mest opptatt av prisen på øl og bensin?