Veide 158 kilo: - Forhåndsdømt

- Før kunne jeg gå inn i butikker uten at de ansatte hilste på meg, sier Marthea Takle Winterthun (21).

REAGERER: Ett valg endret livet til Marthea Winterthun til det bedre. Foto: Privat
REAGERER: Ett valg endret livet til Marthea Winterthun til det bedre. Foto: Privat Vis mer
Publisert

Marthea Winterthun (21) sier hun alltid har vært «hun store». Hun som fikk ekstra blikk i matbutikken om hun la noe usunt på båndet.

«Skal du virkelig ha den sjokoladeplata der?»

Hun opplevde ikke bare at folk på gata dømte henne, men også leger, ernæringsfysiologer og barnesykepleiere, hevder Winterthun.

21-åringen fra Florø vet hvordan det er å føle seg forhåndsdømt, og nylig skrev hun et innlegg om temaet på P3 Meninger.

- Jeg vet hvordan det er å veie 158 kilo. Og det er alt annet enn gøy, sier hun til Dagbladet.

Slankeoperert

Én kalori inn, én kalori ut. Det var ofte slik svarene lød, sier Winterthun, da hun uttrykte at hun ville ned i vekt. Men med lavt stoffskifte i tillegg, var det ikke bare å bevege seg mer og spise mindre.

- Det ble en ond sirkel. Selv om alt jeg ville var å gå ned i vekt, gikk den bare motsatt vei. På et tidspunkt knasket jeg isbiter i håp om at det ville stoppe.

Hun ville ta tak før det gikk for langt, og begynte etter hvert søknadsprosessen om å få innvilget slankeoperasjon.

Det er personer med sykelig overvekt som ikke har lykkes med å gå ned i vekt etter gjentatte forsøk, som kan ha nytte av fedmeoperasjon, opplyser Sykehuset i Vestfold.

Hovedgrunnen til at en fedmeoperasjon gir vektreduksjon er at man blir raskere mett og mindre sulten, ikke at man har koblet ut deler av tarmen. Sleeve-gastrektomi er en type fedmeoperasjon der omtrent 80 prosent av magesekken fjernes. Dette gir magesekken mye mindre volum og du får derfor følelsen av metthet raskere.

FØR: - Jeg vet hvordan det er å veie 158 kilo. Det er alt annet enn gøy, sier Marthea Winterthun. Foto: Privat
FØR: - Jeg vet hvordan det er å veie 158 kilo. Det er alt annet enn gøy, sier Marthea Winterthun. Foto: Privat Vis mer

Operasjonsdatoen ble 11. november 2019. Det forandret alt, mener Winterthun, som totalt mistet 80 kilo etter operasjonen.

- Først og fremst ville jeg operere for å stoppe utviklingen av andre autoimmune sykdommer utover mitt lave stoffskifte. For det er ofte en følge, at når du først har én autoimmun sykdom så har du lett for å få flere.

Foto: Privat
Foto: Privat Vis mer

I tillegg til slankeoperasjonen, måtte det en god dose egeninnsats til. Livsstilen skulle strammes betraktelig inn. Sunnere kosthold, rutiner, mer bevegelse. Det som tidligere føltes umulig ble plutselig mye lettere da kiloene ble færre.

- Jeg har jo gått ned det som tilsvarer en hel voksen, spøker hun.

Skam og tabu

Tine Sundfør har møtt mange med både overvekt og fedme i løpet av sin karriere som klinisk ernæringsfysiolog. Også slankeopererte.

- Dessverre er det fortsatt mye tabu og stigma rundt overvektige. Selv i 2022. Det er en skam, mener hun.

KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG: Tine Sundfør. Foto: Anita Sælø
KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG: Tine Sundfør. Foto: Anita Sælø Vis mer

Det er gjort flere studier som bekrefter nettopp dette. Å være overvektig handler ikke om å være dum og ikke forstå situasjonen, sier Sundfør.

- Vi burde se bort ifra at overvekt bare er selvforskyldt, men ofte handler om en kombinasjon av genetikk og miljø.

- Å være overvektig handler absolutt ikke om å være dum og ikke forstå situasjonen. Overvekt er ikke selvforskyldt, men ofte handler det om en kombinasjon av genetikk og miljø, som gjør at noen er mer sårbare.

Selvsikker

Med en 80 kilo lettere kropp, opplevde også Winterthun at blikkene forsvant. Nå følte hun plutselig at hun kunne legge både frossenpizza, brus og sjokolade i kassa en lørdag formiddag uten å bli dømt. Hun ble behandlet som en hvilken som helst annen normalvektig, opplevde hun.

- Endelig lever jeg som det andre på min alder gjør. Jeg kan handle klær i samme klesbutikker som venninnene mine. Jeg kan gå turer uten problemer, dra på ferie uten å måtte legge inn hviledager. Et helt vanlig liv.

NY GIV: Livet har blitt lettere, både fysisk og psykisk, synes Winterthun. Foto: Privat
NY GIV: Livet har blitt lettere, både fysisk og psykisk, synes Winterthun. Foto: Privat Vis mer

Til tross for mange år med alvorlig overvekt, har Winterthun alltid vært selvsikker.

Hun sier hun aldri ble mobbet for størrelsen sin, men at de daglige, vonde opplevelsene hun opplevde likevel har satt spor.

Som frykten for å bli møtt av andre som står i samme heis, og som er redde for at den ikke skulle tåle både dem og henne. Eller redselen for at noen skulle vike fra henne på bussen, fordi hun tok opp mer enn ett sete. Eller skepsisen på tivoli hun kunne føle rundt seg: «Skulle hun svære jenta der virkelig ta den karusellen?»

I dag er selvtilliten styrket. De ødeleggende tankene - stort sett hennes egen frykt og misoppfatning - er borte.

- Kroppen henger med hodet, pleier jeg å si. Vekttapet har på mange måter forandret meg til det bedre. Jeg har det utrolig mye bedre nå.

LIVSGLEDE: - Jeg nyter livet skikkelig nå, sier Winterthun. Foto: Privat
LIVSGLEDE: - Jeg nyter livet skikkelig nå, sier Winterthun. Foto: Privat Vis mer

21-åringen studerer til å bli grunnskolelærer. Noe av det viktigste hun tar med seg videre i livet, er kampen om å bli sett og hørt som alle andre, også som overvektig. Ikke minst blant helsepersonell, mener hun.

- Om det er noen du skal føle deg trygg hos når du vil ta opp vekta di, er det hos legen din. Det er så mye skam knytta til vekt, og da snakker jeg spesielt om dem som er overvektige. De fortjener samme respekt som alle andre, slår hun fast.

Foto: Privat
Foto: Privat Vis mer

- Bedre livskvalitet

Å ta av 80 kilo er mye, men er det for mye? Ifølge fedmeprofessor Jøran Hjelmesæth er det ingen maksimalgrense på vekttap.

- Men ved å spise så lite som man gjør etter vektreduserende kirurgi kan vekta fort gå ned to-tre kilo per uke de første ukene, og vekttapet er størst det første halvåret. Dette er ikke farlig, kroppen får nok energi fra fettdepotene som jo skal reduseres, men det er veldig viktig at man tar tilskudd av viktige vitaminer og mineraler etter operasjonen, sier han.

PROFESSOR: Leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitetet i Oslo, Jøran Hjelmesæth. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet
PROFESSOR: Leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitetet i Oslo, Jøran Hjelmesæth. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet Vis mer

Hjelmesæth, som uttaler seg på generelt grunnlag, forklarer at vektreduksjonen etter en slankeoperasjon gjennomsnittlig er 25-30 prosent etter ett-to år. Det betyr at personer som veier 150 kilo vil gå ned gjennomsnittlig 38-45 kilo i løpet av to år.

- Halvparten går mer ned i vekt, og det kan jo være ønskelig om ikke vekta synker under normalområdet, som vil si en BMI mellom 20-25, fortsetter han.

- Hva erfarer du at dine slankeopererte pasienter opplever som tøffest – fysisk og psykisk?

- De forteller oss ofte det samme, men det varierer mye hvor krevende og tøft det er for den enkelte. Det viktigste er at de fleste opplever en bedring i livskvalitet, fysisk kapasitet, selvtillit, søvn og bedring i nære relasjoner, men at man også kan få bivirkninger som ubehag og lavt blodsukker etter måltider, mageplager og vitamin og mineralmangler etter operasjonen.

«Elefanten i rommet»

Tine Sundfør er ikke overrasket over Winterthuns opplevelser i etterkant av vekttapet.

- Vi lever i et samfunn som er veldig fokusert på det ytre utseendet framfor enkeltes verdi og personlighet. I tillegg viser studier at kvinner med overvekt opplever mer stigma enn menn med overvekt, så her er det også snakk om kjønnsforskjeller, påpeker hun.

Sundfør oppfordrer helsepersonell til å bli flinkere til å snakke om overvekt med pasientene, men på en godt gjennomtenkt måte.

- Mange er redde for å ta opp temaet overvekt, og unngår å snakke om «elefanten i rommet». Derfor er det viktig å vite om ulike metoder for å ta det opp, som for eksempel å stille spørsmål som «Har du tenkt på dette med livsstil?» istedenfor å kommentere overvekten direkte. Dette kan hjelpe folk på et tidligere tidspunkt.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer