Veikart til krig

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ariel Sharon har innkassert den største politiske seieren for en israelsk statsminister noensinne. USA er Israels beste venn, men selv ikke USA har tidligere formelt akseptert at Israel står over folkeretten. Men det var før Ariel Sharon besøkte Washington denne uka. Nå har Sharon en amerikansk presidents ord på at en fredsløsning mellom palestinere og israelere ikke skal forankres i folkerett og forhandlinger, men i israelsk makt.

Israelske bosettinger på okkupert land er «fakta på bakken», og må derfor aksepteres, sa George W. Bush til en glisende Ariel Sharon i Washington. Selvsagt er det fakta på bakken, fakta som Israel med sin overlegne makt har kunnet etablere på palestinsk land. Det er ikke for ingenting at bosettingene er etablert på strategiske områder, over de viktigste grunnvannsreservoarene og i et mønster som gjør det umulig med en sammenhengende palestinsk stat.

Israel doblet antallet bosettere på okkupert land etter Oslo-avtalene. Den kanskje viktigste grunnen var å styrke Israels forhandlingsposisjon. For selv israelske politikere har forholdt seg til FN-resolusjoner, med utgangspunkt i grensene fra 1949 og 1967. Israel har aldri akseptert 1967-grensene som løsning, men hele tida som palestinernes utgangsposisjon. Det slipper de heretter. Over 30 års okkupasjon av Vestbredden og Gaza er premiert, og muren som er reist inne på palestinsk land, den blir stående. For det er verdens eneste supermakt som nå har flyttet på grensesteinene i en konflikt som dreier seg om rett til land.

Forhandlet fred var håpet som lå til grunn for Oslo-avtalene. Det håpet forsvant i prosessen, ikke minst på grunn av israelsk maktarroganse. Å så tro at diktert fred kan føre til en varig løsning på alle konflikters mor, er ikke bare naivt. Det er livsfarlig. Det gjelder stabiliteten i en region med stor betydning for verdensfreden. Og det skjer på samme tid som hele Midtøsten ser mot USAs okkupasjon av Irak, med metoder som i arabiske land sammenliknes med Israels metoder på palestinsk land. USAs politikk i Midtøsten er i dag et veikart til fortsatt krig, men etter hvert med konsekvenser langt utover Det hellige land og Irak. George W. Bush er en farlig mann, for oss alle.