MANGE MYTER: Det er mange forklaringer på hvorfor noen veier mer enn andre. Ikke alle stemmer. Foto: NTB Scanpix
MANGE MYTER: Det er mange forklaringer på hvorfor noen veier mer enn andre. Ikke alle stemmer. Foto: NTB ScanpixVis mer

Vektmytene du kan legge på hylla

De ekstra kiloene sitter hardt fast hos noen. Men er noen genetisk programmert til overvekt?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Har du allerede abonnement?   Logg inn
PÅSTAND 6: «Du legger lettere på deg når du blir helt voksen» - Sant. Det er dels biologisk relatert, og dels et kulturelt fenomen. Når du er voksen, bruker du bare energi til å eksistere og vedlikeholde, mens når du er ung, bruker kroppen energi på å både eksistere, vedlikeholde òg vokse og utvikle, sier Therese Mathisen. PÅSTAND 5: «Kvinner har vanskeligere for å slanke seg enn menn» - Nei, ikke i utgangspunktet, men fettet lagrer seg på ulike steder. Det som er på rumpe og lår har vanskeligere for å slippe. Om man bare har fokus på disse områdene, vil man oppleve at framgangen tar svært mye tid. For menn, som ofte øker i bukfedme, vil resultatene derimot komme raskere. Men alt i alt, vil totalvekten kunne reduseres like lett for kvinner som for menn med de rette tiltak, sier Therese Mathisen.- Menn har generelt en høyere prosentandel muskler enn kvinner. Jo mer muskler, jo mer forbrenner du, særlig i aktivitet. Kvinner er også programmert til å ha mer underhudsfett, sier Helene Høimyr. PÅSTAND 4: «Noen legger lettere på seg, selv om de spiser sunt» - En kalori er en kalori. Hvis den ikke forbrennes, lagres den som fett. Det som derimot kan være ulikt, er hvor man lagrer fettet. - Hos dem som har vært overvektige, kan fettcellene ha noe større kapasitet for lagring av fett, sier Helene Høimyr.- Gener og kroppens hormonsystem regulerer ivaretakelsen av energi. Noen lagrer overskudd på energi som fett, og noen øker varmeproduksjonen. Særlig er det forskjeller i hvordan kroppen reagerer om vi ønsker å gå ned i vekt. Noen er konstruert slik at kroppen kjemper mot vekttapet sterkere, sier Bård Kulseng. PÅSTAND 3: «Noen har høy og noen har lav forbrenning» - Noen har kanskje litt høyere forbrenning enn andre, men studier har vist at de som alltid har vært slanke, ubevisst har et høyere aktivitetsnivå i hverdagen, sier Helene Høimyr.- Ja, vi har ulik forbrenning, men dette er en unnskyldning majoriteten bør slutte å bruke. Man bør være bevisst om man snakker om hvileforbrenning eller total forbruk av energi gjennom en ordinær dag. For sistnevnte kan de fleste gjøre en stor innsats for å øke forbruket sitt. - Hvis vi har drevet med jojoslanking, eller vært av den restriktive typen som har spist lite og trent mye, kan det føre til nedsatt hvileforbrenning. Kroppen reduserer forbruket når livsvilkårene er dårligere, sier Therese Mathisen. PÅSTAND 2: «Noen blir fortere trent, og får mer muskler» - Selv om alle har de samme musklene, er det individuelle forskjeller i muskelfibertype. Noen har høyere prosentandel av eksplosive muskler, og noen har mer utholdende muskelfibre. Dette kan du uansett påvirke i hvilken retning du vil, kanskje koster det litt mer, sier Helene Høimyr.- Vekta og BMI-en sier ikke noe om kroppssammensetningen, sier Bård Kulseng.- Noen utvikler muskler lettere enn andre, selv med det samme treningsprogrammet. Dessuten vil det være slik at de som er lange av vekst, har vanskeligere for å framstå som svært muskuløse, sier Therese Mathisen. PÅSTAND 1: «Jeg veier mer fordi jeg har tung beinbygning» - Nei. Det er små forskjeller når det kommer til beinbygningen vår. Noen forskjeller er det når det kommer til ulike etnisiteter, men at det påvirker vekten vår generelt, er en dårlig unnskyldning, sier Therese Mathisen.- Hvis en regner med alt skjelettet er bygd opp av, som beinvev og vann, utgjør dette 20 prosent av kroppsvekten. Jo større du er, jo mer veier skjelettet. Men det er ikke sånn at noen har spesielt tung beinbygning i forhold til egen kropp, sier Helene Høimyr. Hun har blogget om tung beinbygning på Bramat.no.

Mange har hørt setninger som «jeg har arvet mine foreldres dårlige forbrenning» eller «jeg har tung benbygning». Kroppens vekt bestemmes av mange faktorer, men du kan ikke alltid bare skylde på genene.

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet på PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.
  • Abonnementet har ingen bindingstid. Du kan si det opp når som helst.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn