Vel møtt, for helvete!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Jeg støtter Lars Sponheim hundre prosent.

Kraftlyrikeren Hagbart Smergel kommer inn døra. Han minner faktisk litt om Sponheim, der han står og ruver.

– Hvorfor skulle han ikke bruke talen på landsmøtet til å si noen sannhetens ord? Jeg gjorde selv det samme forleden, på årsmøtet i Kraftlyrikernes Sentralforbund, avholdt på Mysen for et par uker siden. Vil du høre?

– På ingen måte, Smergel.

– Da setter jeg i gang. Her er et utdrag fra mitt foredrag:

«Kjære medlyrikere. Ærede forsamling. Vi kan se tilbake på et vellykket år for kraftlyrikken. Seire er vunnet på mange fronter. Vi rimer og rytmer som aldri før. Stadig blir språket tilført nye, storslåtte rimord, framført under de mest forbløffende omstendigheter. Mens folket viker unna for ubegripelighetene fra de såkalt moderne poetene, har vi nådd fram. Den ukuelige kampen for vår stolte diktning er kronet med folkets gunst. Parnasset skal erobres, vi saler vår Pegasus og rir mot mållinjen med festet blikk og jernvilje.

Når dette er sagt, vil jeg benytte anledningen til å nevne noen uheldige episoder. Jeg savner personlig støtte fra enkelte av dere. Hvor var dere for eksempel da jeg ble båret ut av Securitas-vakter fra Strømmen Storsenter 17. mai? Hvem stilte opp i Stortinget, da jeg framførte mitt dikt «Nå ser jeg atter slike fjols og knøler»? Hvem har forsvart meg mot utkasterne på Grand Hotel, Lompa, Håndverkeren, Bagatelle, Valkyrien, Pigalle, Raymonds pub – her blir lista lang? Dere ris av feighet og unnfallenhet, for pokker! Jeg vil ikke ha dette! Kvisete kujoner! Forpulte forrædere! Femi feiginger! Sleske skrytepaver! Tøvete taskenspillere! Dustete dilettanter! Kvapsete kvakksalvere! Dere har drøvler der andre har baller! Og med disse ordene ønsker jeg alle og enhver vel møtt og lykke til i året som kommer!»