«Knulletorsdag»

- Veldig leit

Enda flere har nå varslet forskerne bak forskningsprosjektet om ukultur i etaten. Politihøgskolen har imidlertid ikke fått noen varsler på fem år.

HØY TERSKEL: Rektor ved Politihøgskolen, Nina Skarpenes, tror det er høy terskel for å varsle. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB
HØY TERSKEL: Rektor ved Politihøgskolen, Nina Skarpenes, tror det er høy terskel for å varsle. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB Vis mer
Publisert

De siste fem åra har Politihøgskolen ikke mottatt noen varsler eller rapporterte forhold mellom studenter og ansatte i varslingskanalen sin, viser et dokument Dagbladet har fått innsyn i.

I en pressemelding på politiets nettsider i forrige uke sa politidirektør Benedicte Bjørnland at hun fikk høre om misbruk av posisjon for å oppnå seksuelle handlinger i bytte mot gunstige vakter eller gode referanser.

- Jeg fikk høre om festkultur - og såkalt «knulletorsdag» ved B3 [bachelor i politiutdanning]-leir, sa Bjørnland i pressemeldingen.

Seinest mandag ble det imidlertid kjent at forskerne bak forskningsprosjektet har mottatt enda flere varsler fra tidligere studenter ved Politihøgskolen, etter at funnene om ukultur ble kjent.

- Det er flere som varsler til oss om saker de har vært borti. Det gjør at vi får et større grunnlag til å kunne si noe mer om funnene våre, sa professor Ulla-Britt Lilleaas til Dagbladet mandag.

- Varslene er ikke fra studenter, men fra kvinner som har vært studenter for ikke altfor lenge siden, sa hun.

Høy terskel for varsling

Nina Skarpenes, rektor ved Politihøgskolen, mener at mangelen på varselssaker viser at det er høy terskel for varsling.

- Det er jo veldig leit. Det sitter langt inne for folk å varsle. Man kan både varsle anonymt og med fullt navn i varslingskanalen vår, så det er mulig å varsle uten at man blir identifisert, sier Skarpenes til Dagbladet.

Tidlig 2018 refererte en student anonymt til noe vedkommende hadde sett, som gjorde at ledelsen ved Politihøgskolen sendte ut et brev til instruktørene for å tydeliggjorde forventningene til instruktørrollen. Studenten refererte imidlertid ikke gjennom en varslingskanal.

- Har dere fått inn noen varsler før de siste fem åra?

UKULTUR: - Et overgrep er ett for mye, og sånn skal vi ikke ha det i norsk politi, sier Monica Mæland om «knulletorsdag». Reporter: Steinar Suvatne. Video: Lars Eivind Bones Vis mer

- Med alle mulige forbehold, det kan være det finnes bestemte saker som jeg ikke har fanget opp, men jeg tror ikke vi har hatt konkrete saker. Det har sikkert vært noe i anonymisert form, men ikke som jeg vet om, sier hun.

Nå håper hun at studentene i større grad tar i bruk varslingskanalene.

- Er det en ting som er bra med at dette kommer fram, så er det at det kan bli lettere å varsle, sier Skarpenes.

Flere fellestrekk

Birthe Maria Eriksen er advokat med doktorgrad på varsling og er førsteamanuensis II ved BI. Hun har lenge jobbet med varslingssaker i politiet.

Eriksen mener at det er flere fellestrekk mellom varslingssakene i etaten, blant annet at de som regel handler om manglende åpenhet og fryktkultur.

- Man må se på de alvorligste sakene som symptomer på noe som handler om noe mer enn bare disse sakene. Det departementet burde gjøre nå, er å sette i gang et større prosjekt for ytrings- og åpenhetskultur generelt i politiet, sier Eriksen til Dagbladet.

- Man trenger ikke å avvente en gransking av sakene ved Politihøgskolen for å se at det må til noe mer gjennomgripende. Man må ta på alvor den risikoen de organisasjonsmessige trekkene ved politiet representerer; nemlig homogenitet, konformitet, lydighetskultur og den innbakte maktstrukturen.

Eriksen mener at dette er forhold som er nødvendige for at politiet skal fungere effektivt, men at det også representerer alvorlige hindre for blant annet åpenhet og ytrings- og varslingsfrihet.

Varsler når de er eldre

At de som blir utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet er bekymret for konsekvensene av å varsle, er en viktig grunn til at de ikke sier ifra, ifølge Eriksen.

- Hvorfor kan enkelte velge å varsle nå, flere år etter hendelsene tok sted?

- Det er det samme fenomenet som vi så i metoo-bevegelsen, hvor de mange varsler når de var blitt eldre og befinner seg utenfor den maktubalanse-situasjonen de sto i da det skjedde. Forhåpentligvis har de trygge roller og posisjoner i dag, sier Eriksen.

Forskning tilsier at de fleste varslere er godt voksne mennesker.

- Det er klart at unge mennesker er mer sårbare. De har begrenset kompetanse, er i begynnelse av et utdanningsløp og er sårbare, sier hun.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer