Onsdag klokka 15.00 skulle drapsdømte Stig Millehaugen vært tilbake i Trondheim fengsel etter å ha vært på permisjon.
Millehaugen ble i 2009 dømt til lovens strengeste straff, 21 års forvaring, for drapet på en profilert gjengleder i Oslo. Drapet ble begått mens Millehaugen satt på åpen soning for å ha drept en fengselsbetjent under et forsøk på å rømme fra Sarpsborg fengsel i 1993.
Forvaring vil si at en straffedømt kan måtte sone lenger, dersom det vurderes at vedkommende fortsatt utgjør en fare for samfunnet.
- Det er veldig sjeldent at noen uteblir, altså ikke kommer tilbake fra permisjon, sier stipendiat Marte Habberstad Mo ved Universitetet i Bergen. Hun forsker på bruk av forvaring som straff.
Savnet dobbeltdrapsdømt: - En mulig farlig person
I Kriminialomsorgens årsrapport står det at det i 2021 ble gjennomført 21 769 permisjoner. Totalt er det registrert 14 tilfeller hvor den domfelte ikke kom tilbake.
Det er foreløpig uklart hvorfor Millehaugen ikke har kommet tilbake etter permisjon.
- Samme regler
Fengselsdirektør Egil Gabrielsen sa til VG onsdag ettermiddag at Millehaugen har hatt flere permisjoner uten problemer. Dagbladet har gjort flere forsøk på å få kontakt med Gabrielsen, uten hell.
- I utgangspunktet gjelder samme regler for forvaringsdømte som for andre, men det er litt strengere. For eksempel må forvaringsdømte ha sonet 2/3 av minstetida før de kan få permisjon, sier Mo.
Hun understreker at hun uttaler seg på generelt grunnlag og ikke spesifikt om Millehaugen.
- Det må i alle tilfeller, både med forvaringsdømte og andre, vurderes som det er sikkerhetsmessig forsvarlig og hensiktsmessig å gi noen permisjon, sier hun.
- Man kan få ilagt noen krav ved permisjoner, for eksempel få meldeplikt eller måtte rustestes under eller etter permisjonen, sier Mo.
Forvaringsdømte vil også, de første gangene, gjerne få korte permisjoner.
- Normalt vil forvaringsdømte, i alle fall i starten, få veldig korte permisjoner. Normalt vil de bare få noen timer til å handle eller gå til en behandler de første gangene de får permisjon, sier Mo.
- Uten klare svar
Forsvarsadvokat John Christian Elden skriver i en SMS til Dagbladet at spørsmål om forvaring og permisjoner er et svært komplekst tema.
- Det er et rettslig minefelt uten klare svar, sier Elden.
Saken kan sees på fra to forskjellige sider, mener han.
- Kona har gitt opp
- På den ene side er hele formålet med forvaring at den dømte skal få særlig hjelp til rehabilitering og å kunne leve et vanlig liv utenfor fengsel, sier Elden og legger til:
- På den annen side er det en forutsetning for å få forvaring at man regnes som så farlig at man ikke bør slippes fri før etter at straffen er sonet ferdig.
- Virker for de fleste
En ting er Elden veldig klar på:
- At noen rømmer, bør imidlertid ikke hindre en permisjonspraksis som virker for de fleste.
Politiadvokat Anne Haave sa til Dagbladet at de tror Millehaugen kan være farlig, og oppfordrer alle som ser ham til å ringe politiet og ikke kontakte ham.
Robert (83) banket - TV 2-ansatt tiltalt
- Kan dette være planlagt fra Millehaugens side?
- Det har politiet ingen opplysninger om, og det er heller ikke noe vi kan gå ut med, sier politiadvokat Haave.
På kriminalomsorgens nettsider skriver de at permisjon kan innvilges til domfelte, dersom det ikke er sikkerhetsmessige hensyn som taler imot.
Forvaringsdømte må ha sonet minst 2/3 av minstetida for å kunne gis permisjon.
