Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Terrorsiktede Philip Manshaus:

- Veldig uvanlig

Mye tyder på at Philip Manshaus (21) gikk gjennom en radikaliseringsprosess samtidig som han gikk på Fosen folkehøgskole. For ekstremismeekspert Tore Bjørgo, framstår det som veldig uvanlig.

RADIKALISERT: I løpet av året på Fosen folkehøgskole, var det noe som endret seg, ifølge medelever. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
RADIKALISERT: I løpet av året på Fosen folkehøgskole, var det noe som endret seg, ifølge medelever. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

- Philip Manshaus hadde ikke noen venner han hang med fast. Når han brukte datamaskinen, var han mye alene. Men da han var i fellesområdene, så var han sosial.

Slik beskriver en medelev ved Fosen folkehøgskole den terrorsiktede 21-åringen.

Manshaus' handlinger har satt sine spor. Al-Noor-moskeen i Bærum preges av kulehull, blodflekker og knust glass. På et bord i bygget til Sandvika videregående skole er det plassert et bilde av drepte Johanne Z. Ihle-Hansen (17).

I et forsøk på å finne svaret på hvor alt endret seg, har Dagbladet snakket med en rekke personer som har vært i kontakt med siktede de siste åra.

GLASSKÅR OG KULEHULL: Hendelsen i Al-Noor-moskeen har satt spor. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
GLASSKÅR OG KULEHULL: Hendelsen i Al-Noor-moskeen har satt spor. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer

- Veldig uvanlig

Både politiet, medelever og pårørende har uttalt seg. Alle piler peker mot at radikaliseringsprosessen startet før han begynte på folkehøgskolen, men at noe endret seg i løpet av det foregående året. Politiets hovedteori er at det skjedde gradvis, og at mye av radikaliseringen fant sted i ulike fora og kanaler på nettet.

- At denne prosessen fant sted samtidig som han gikk på folkehøgskole, virker for meg å være veldig uvanlig, sier leder for Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo, professor Tore Bjørgo, til Dagbladet.

I avhør har Philip Manshaus forklart seg om motivet for handlingene, samt begge åstedene. Den terrorsiktede 21-åringen erkjenner de faktiske forhold, men nekter fremdeles straffskyld.

Mandag opplyste forsvarer Unni Fries overfor Dagbladet at Manshaus' ikke lenger ønsker å la seg avhøres, men er imidlertid villig til å medvirke til en prejudisiell behandling.

BÆRUM: For første gang får vi se innsiden av Al-Noor Islamic Centre Bærum etter hendelsen 10.august. Irfan Mushtaq forteller og viser hva som skjedde. Video: Frank Karlsen. Reporter: Henning Lillegård. Vis mer

- Vold forherliges

- Jeg vet ikke hva han gjorde på datamaskinen, ettersom han for det meste satt for seg selv, sier medeleven, som hadde mye kontakt med 21-åringen i løpet av året på folkehøgskolen.

Manshaus knyttes til konkrete undergrunnsfora. Steder hvor høyreekstreme henter ideologisk inspirasjon fra nazismen og fascismen. Fora med en morbid form for humor og fascinasjon for grov vold og massemord, akkurat slik som vi har sett med nettmiljøet rundt skolemassakrer tidligere, ifølge postdoktor ved Universitetet i Bergen, Lars Erik Berntzen

- Det man ser i disse miljøene er at det Anders Behring Breivik kommuniserte, ikke vektlegges på samme måte som hvor mange Breivik drepte, sier Berntzen til Dagbladet og tilføyer:

- Således ble Manshaus latterliggjort fordi han er mistenkt for å ha tatt «bare» ett menneskeliv.

Bekymringsmelding

Berntzen forteller at selve tidsrammen for radikaliseringsprosessen varierer: Det kan skje ganske raskt, men som oftest er det en langvarig prosess hvor man tilegner seg nye ideer, blir overbevist og til slutt bestemmer seg for å ta saken i egne hender.

- I disse miljøene forherliges volden i seg selv. Så det er ikke bare et virkemiddel for å oppnå målet om samfunnsendring.

Det var ting ved terrorsiktede som vakte oppsikt. For omkring ett år siden mottok PST et varsel om Manshaus. Også en medelev på Fosen folkehøgskole forsøkte å melde fra. Til og med faren vurderte å gå til politiet.

Medeleven som Dagbladet har snakket med, sier imidlertid at Manshaus framsto «seriøs», men likevel som «en helt vanlig fyr». Fredag omtalte Manshaus' far angrepet som «dypt tragisk» og «helt ubegripelig».

- Jeg forstår ikke hvem det er som står bak en slik hjernevask av unge mennesker og får dem til å utføre slike grusomme handlinger, sa han.

SMILER: Philip Manshaus er siktet for drap, drapsforsøk og terrorhandling. Her ankommer han fengslingsmøtet med tydelige skader i ansiktet. Video: Christian Wehus / Foto: John Terje Pedersen Vis mer

Vanskelig å fange opp

Det er ingenting i veien for at Manshaus' kan ha levd livet i stor grad på nettet, noe som kan være ganske intenst, mener postdoktor Berntzen. Professor Bjørgo sier at det er åpenbart at det kan være vanskelig for pårørende å forholde seg til at en person de er glad i, plutselig blir så ekstrem.

- Det har vi sett med fremmedkrigere også. Vi har sett foreldre som har vært vantro og frustrerte, og har søkt etter forklaringer på hva som kan ha fått barnet deres til å ta en helt annen retning i livet, sier han og tilføyer:

Rektor ved Fosen folkehøgskole, Arnhild Finne, har tidligere uttalt til Dagbladet at de mottok en bekymringsmelding om Manshaus, og at han således fikk ekstra oppfølging.

- Men det var ingenting der som indikerte den ekstremismen vi i dag kjenner. Da ville vi ha varslet videre, sa hun.

SIKTET FOR DRAP: 21 år gamle Philip Manshaus vokste opp i Bærum, ikke langt fra moskeen han angrep. Foto: Privat. Reporter: Emilie Rydning. Video: Elias Zahl-Pettersen / Dagbladet TV Vis mer

Livet på skolen

Manshaus skal også ha likt å fullføre småprosjekter – «sløydaktige ting», ifølge medeleven. Andre medelever har fortalt at Manshaus skal uttrykt både innvandrings- og kvinnefiendtlige holdninger.

- Det gjorde han ikke overfor meg. Jeg hørte ikke noe særlig om slike ting, sier medeleven til Dagbladet.

Vedkommende beskriver Manshaus som veldig lærevillig i skolesammenheng, og sier at han hovedsakelig oppholdte seg omkring skolen.

- Han var ikke så ofte med ute på byen. Han var heller ikke med på så mange turer, med mindre han valgte å dra hjem.

Deltok på gudstjenester

Andre medelever har også fortalt at han i løpet av året ble veldig religiøs. Blant annet deltok han på gudstjenester til den kristne trosretningen læstadianisme i tiden før terrorangrepet, bekrefter pressekontakt for menighetene, Vidar Bolle, overfor NRK.

Han understreker at de er rystet, og tar sterkt avstand fra Manshaus' handlinger.

Bjørgo forteller at typisk for høyreekstreme, er at de plukker biter fra ideologier som ikke nødvendigvis passer sammen, og setter dem sammen til et nytt verdensbilde.

- Dette var veldig tydelig i radikaliseringsprosessen til Anders Behring Breivik, og vi så det også med Brenton Tarrant. Man prøver å skape orden i det som framstår som en uforståelig verden, forklarer Bjørgo og tilføyer:

- Foreløpig vet vi for lite om hva han kan ha plukket opp. Dette vil bli et hovedtema i avhørene.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling