Velferds-Norge trenger frivillige

Vi trenger den frivillige innsatsen for å klare samfunnsoppgavene. Da må det legges bedre til rette for at du og jeg skal kunne bidra.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På tross av FN-rapporten som sier at Norge er verdens beste land å bo i, har vi mange uløste oppgaver. Tusenvis av mennesker er ensomme. Altfor mange barn i Norge vokser opp med vanskelige livsvilkår. Mange faller utenfor samfunnet og fellesskapet.

Det offentlige har et klart ansvar for å gjøre noe med en rekke av våre velferdsutfordringer, men dette er ikke statens ansvar alene. Heller ikke privat sektor kan fylle opp alle tomrommene som oppstår mellom offentlige tjenester og menneskers behov. For å løse disse oppgavene trengs den tredje sektoren, den frivillige innsatsen.

Norges Røde Kors har lang erfaring i å drive frivillig sosialt arbeid. Vi besøker ensomme og innsatte i fengsler, tar med barn som ellers ikke ville fått noen ferie på leir og organiserer flyktningeguideprosjekt der nye flyktninger blir kjent med nordmenn og det samfunnet de skal bli en del av. Nærmere 25000 frivillige gir av sin fritid for å gi andre en bedre hverdag. Vi ser at frivillighet har en stor verdi og at det er et klart behov for å få med flere.

Frivillig

FNs generalsekretær Kofi Annan har tatt opp dette og understreket viktigheten av den frivillige sektoren i forhold til å løse ulike samfunnsoppgaver. Den frivillige innsatsen må medregnes og anerkjennes. Det er denne innsatsen som binder samfunnet sammen, uttalte han i forbindelse med FNs frivillighetsår.

At mennesker gir av sin tid og sine evner til andre, er ikke bare et nødvendig samfunnsgode, det har også en viktig verdi for enkeltmenneskene det gjelder. Å delta som frivillig er å gjøre verden til et litt bedre sted. Man får like mye igjen som man gir.

Det offentlige Norge kan ikke vedta at det skal bli flere frivillige, men staten kan legge til rette for frivillighet. Undersøkelser viser at de viktigste motivene for frivillig innsats er muligheten til å bidra med noe som er positivt for samfunnet. Folk ønsker å delta som frivillige på andre måter enn før, de forventer god tilrettelegging slik at de kan drive med aktivitet framfor papirarbeid, og de vil gjerne ha noe igjen for sin innsats, i form av læring og anerkjennelse av erfaring.

Rammer

Disse samfunnstrekkene må tas på alvor dersom Velferds-Norge skal få med flere frivillige til å fylle gapene mellom offentlige ordninger og de private tilbudene. Frivillig engasjement og virksomhet krever gode rammebetingelser, både praktisk og økonomisk.

Et viktig skritt er at det frivillige apparatet verdsettes gjennom samarbeid med det offentlige. Hjelpekorpsene er et godt eksempel på dette, der politiet koordinerer de frivillige i lete- og redningsaksjoner. Norges Røde Kors' kriseomsorgsgrupper er et annet eksempel, der frivillige tilkalles for å sette seg ned og være medmennesker for andre som opplever dramatiske livskriser. Det er både økonomisk og verdimessig riktig å bruke frivillige til å gjøre denne type oppgaver.

Melding

Det er derfor bekymringsfullt når regjeringen i Stortingsmelding nr. 17 om «Samfunnssikkerhet» knapt nok nevner de frivillige organisasjonene. I forhold til lete- og redningsarbeid kan dette føre til at de frivillige 12 000 mannskapene mister tilgang til nødvendige ressurser til opplæring og utstyr. Det kan umulig være god ressursbruk å velge bort den frivillige løsningen og all den kunnskapen og erfaringen disse sitter med.

Velferds-Norge trenger de frivillige. Verken den offentlige eller den private sektor kan fylle alle rom der det trengs tid og medmenneskelighet. Men det offentlige Norge kan legge til rette for å få flere frivillige med. Den utfordringen må tas på alvor.