Velferdsstaten i den 3. verden

Hele 138 stater har innført en eller annen form for alderstrygd. Men det fattige flertallet omfattes sjelden av ordningene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Velferdsordninger forsikrer befolkningen mot risikoen for sykdom, uførhet, arbeidsledighet osv. Stikk i strid med hva mange tror er slike ordninger allerede forholdsvis utbredt i den 3. verden. For eksempel har hele 138 stater innført en eller annen form for alderstrygd. Problemet er bare at det fattige flertallet sjelden omfattes av ordningene. Statsansatte, høyere funksjonærer og arbeidere i storbedrifter kan være dekket av trygdeordninger som er mer generøse enn i Norge. Jordbrukere, dagarbeidere og selvstendig næringsdrivende har vanligvis ikke adgang til trygder i det hele tatt. I land som Burundi og Elfenbenskysten dekker trygdeordningene under 10 prosent av befolkningen. I Afrika som helhet har bare Mauritius, Seychellene og Syd-Afrika en form for minstepensjon som alle kan søke. Situasjonen er ikke stort bedre i Asia. Sosialhjelp av vestlig merke er enda sjeldnere. Utfordringen for den 3. verdens sosialpolitikk er først og fremst å utvide personkretsen slik at en større del av befolkningen inkluderes.

Hvis de historiske erfaringene i vår del av verden er noe å gå etter, fører økonomisk vekst kombinert med demokratisering til en utvidelse av velferdsordningene. Folk etterspør mer generøse sosialforsikringer jo rikere de blir. Samtidig skaper økonomisk vekst et overskudd som kan brukes til omfordeling. Innføring av demokrati betyr at elitene blir mer lydhøre for majoritetens ønsker, ettersom de nå må vinne valg for å holde på makten. Dette var viktige mekanismer bak velferdsstatens framvekst i OECD-området i forrige århundre. Spørsmålet er om økonomisk vekst kombinert med demokratisering etter hvert vil føre til en tilsvarende utvikling også utenfor OECD.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer