Velgerne løper ikke til urnene i takknemlighet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En gang het det hos konkurrenten i Akersgata: Gutter, husk logoen, så selger vi 400 000.

Det er ikke mange åra, men flere nedbemanninger siden. Det kunne virke som de tre rødgrønne partilederne hadde samme arrogante klokkertro på merkevaren da de startet valgkampen sammen i går formiddag.

Bare de møtte opp, var det ikke så farlig med innholdet. Norge blir ikke helt det samme uten, skulle vi tro.

Bildet av de tre var til forveksling likt debuten på Soria Moria for fire år siden; Liv Signe Navarsete i limegrønt, Kristin Halvorsen i rødt og Jens Stoltenberg tronende i midten. Ja, bortsett fra at de satt i Saras Telt, ølserveringen i Spikersuppa som regjeringen har besluttet å legge ned, en symbolikk som ble mer nærliggende enn ønsket.

Mer problematisk, budskapet var så å si likt. If it ain’t broke, don’t fix it, må de ha tenkt og tilbyr velgerne mer av det samme. Det kunne minne om Høyre som i forrige valg fristet med «Fortsatt framgang» ved å vise til det partiet hadde gjort. Velgerne løp ikke til urnene i takknemlighet. Det gjør de aldri lenger.

Fellesprogrammet med syv punkter som ble lagt fram, var overraskende generelt og lite konkret. Det viste verken fram de fire åra som var gått, eller hvilke nye ambisjoner som hadde vokst fram av samarbeidet. Tvert imot var det som om de rødgrønne hadde rykket tilbake til start og plukket fram gamle slagere fra forrige valg. Den vesentlige forskjellen er at den gangen var de rødgrønne i angrepsposisjon overfor en allianse i full oppløsning. Nå er de selv under angrep.

Det mest talende var punktene som glimret med sitt fravær; fattigdomsbekjempelse, oljeutvinning i nord og asylpolitikk – tre temaer som trolig vil bli sentrale i valgkampen, og hvor de tre partnerne er dels sterkt uenige. Men de er enige om rikdomsbekjempelse. Skatt er igjen angrepspunktet. Hvor skal Høyre og Frp hente 12 milliarder som forsvinner med formuesskatten? Fra oljeinntektene, svarte Erna Solberg glatt.

Jens Stoltenberg trakk fram en lærdom fra samarbeidet: Vi har ulike meninger, men er enige om ikke å stille ultimatum.

Det er selvsagt i en samarbeidsregjering. Like innlysende er det at kjøttvekta til Kristin Halvorsen rår. Det hjelper ikke hvor mange kameler hun svelger. Hun er likevel for lett når Stoltenberg velger å legge all sin tyngde bak, og det kommer han også til å gjøre når det gjelder oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Allerede tilbakeviser han SV-lederens forsøk på å knytte Langesund-ulykken til utbygging i nord. Det er seks uker igjen å bore i den konflikten for opposisjonen.

Vi kan sitte her i hele dag og snakke om ting vi er uenige om, men vi har en klar profil og en klar retning. De andre har ingenting, sa Navarsete.

Det er ikke veldig ambisiøst å satse på at velgerne synes alternativet er verre, men slik situasjonen er få uker før valget, er splittelsen på ikke-sosialistisk side et av de rødgrønnes sterkeste kort. Derfor kan tre forente partiledere være en brukbar logo å selge velgerne.

Men hvor er oppslaget under logoen?