URO I FRP: KrF møtes med klare advarsler fra flere i Fremskrittspartiet foran regjeringssonderingene. Partileder for KrF har ikke forståelse for de sterke reaksjonene. Reporter: Arnhild Aass Kristiansen. Video: Emilie Rydning / Dagbladet Vis mer

Knallmåling for Ap gir solid rødgrønt flertall

Velgerne straffer KrF

KrF sier ja til Erna Solberg, men får nei fra velgerne i Dagbladets partibarometer for november. Partiet er på nytt under sperregrensa - mens Arbeiderpartiet fosser fram.

For første gang siden juni 2017 ser partiet 30-tallet i målingene som Ipsos utfører for Dagbladet. En framgang på 5,2 prosentpoeng fra forrige måling gir Ap en oppslutning på 31,3 prosent.

- Det jobbes godt i alle partiets ledd om dagen. Vi har lagt valget og en strevsom vinter og vår bak oss. Nå får vi snakket om politikk igjen, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til Dagbladet.

Han mener abortsaken kan forklare den sterke framgangen.

- Statsministerens håndtering av saken har gjort inntrykk på velgerne - også blant folk som normalt ikke er spesielt interessert i politikk, sier Støre.

KrF-strid

Ap-lederen mener KrFs retningsvalg også er med å forklare framgangen for eget parti.

- Det er naturlig at den halvparten av KrF som ikke vil inn i en regjering med Frp, ser seg om etter andre alternativer, sier Støre.

Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning deler langt på vei Støres forklaring på Ap's vekst.

- KrFs retningsvalg har bidratt til økt oppmerksom om Arbeiderpartiet og styrket oppfatningen av at Ap er et parti som kan lede en regjering. Når det gjelder abort, er det en sak der Ap har en veldig klar posisjon fra langt tilbake i tid. Nå er velgerne blitt minnet på dette, og det virker mobiliserende, sier Bergh.

Solid rødgrønt flertall

Arbeiderpartiet går fram også i andre målinger om dagen, men utslagene har ikke vært like sterke som i Dagbladets partibarometer.

- Tilfeldigheter kan gjøre at utslaget er så stort. Men dette er langt utenfor feilmarginene og finner støtte i tendensen i andre målinger, sier Bergh.

Han konstaterer at målingen gir et «meget solid rødgrønt flertall». Ap, Sp og SV ville til sammen hatt 94 av 169 mandater dersom dette hadde vært valgresultatet.

- Dette skyldes ikke bare Ap's framgang, men også både Venstre og KrF er under sperregrensa, sier Bergh.

Sperregrensa på 4 prosent gir rett til utjevningsmandater. De to sentrumspartiene mister til sammen elleve mandater og ender to hver i målingen.

KrF-nedtur

Med en oppslutning på 4,4 prosent i oktober var Kristelig Folkeparti godt over sperregrensa. Målinga ble tatt opp etter at partileder Knut Arild Hareide holdt sin tale til landsstyret 28. september, der han anbefalte KrF å skifte side i politikken og innlede regjeringssamarbeid med Ap og Sp.

At KrFs ekstraordinære landsmøte med knapt flertall vendte tommelen ned for Hareides råd 2. november, ser ikke ut til å bli godt mottatt av velgerne. Partibarometeret for november viser nemlig en tilbakegang på 1,1 prosentpoeng til 3,3 prosent.

- Utslaget er så lite at det ligger innenfor feilmarginene, men KrF får iallfall ikke flere velgere fra forrige måling. Det er et begredelig resultat. Bakgrunnstallene viser at KrF mister stemmer til Arbeiderpartiet og Senterpartiet, sier Bergh.

Også Venstre taper oppslutning i målingen og er tilbake under sperregrensa etter et kort gjestespill på rett side i oktober. Partiet faller 1,5 prosentpoeng fra 5,1 prosent og ender på 3,6 prosents oppslutning.

Erna får velgersmekk

Frp henter seg noe inn i november etter en elendig måling på 10,4 prosent i oktober - partiets svakeste Ipsos-måling på tre år. En framgang på 2,4 prosent gir 12,8 prosents oppslutning.

Utviklingen går i motsatt retning for det største regjeringspartiet Høyre. En kraftig tilbakegang på 3,2 prosentpoeng gir en oppslutning på 23,1 prosent - det dårligste resultatet på halvannet år.

Bergh setter tilbakegangen for Høyre i sammenheng med statsminister Erna Solbergs utspill om abort. Hun opplever nemlig også selv å miste noe av velgernes støtte, ifølge Ipsos-målingen.

Andelen velgere som mener Erna Solberg gjør en god jobb som statsminister falt fra 48 til 43 prosent fra oktober til november. Andelen som mener hun gjør en dårlig jobb økte fra 9 til 14 prosent i samme periode.

Frp-misnøye

Ipsos statsministermåling viser at Erna Solbergs popularitet har falt med 5 prosentpoeng fra august, til det laveste nivået siden februar i fjor.

På spørsmål om hvilken politiker - uavhengig av eget partivalg - som ville ha egnet seg best som statsminister, svarer 27 prosent av respondentene Erna Solberg. Det står i grell kontrast til situasjonen i februar i år - da 40 prosent foretrakk henne.

Det er hovedsakelig Frp's velgere som forårsaker fallet fra den siste statsministermålingen i august. Da oppga 57 prosent av Frp's velgere at Solberg egnet seg best som statsminister. I november er tallet 29 prosent.

Skylder på KrF

Valgforsker Johannes Bergh mener det er utsiktene til å få selskap av KrF i regjering som særlig forklarer Erna Solbergs dalende stjerne hos Fremskrittspartiets velgere.

-Blant Frp's velgere og i partiet generelt er det en skepsis til KrF, som nå skinner igjennom. Over tid har forholdet mellom de to partiene vært vanskelig. Utsiktene til å få KrF inn i regjeringen blir ikke særlig godt mottatt av Frp's velgere, sier han.

Utslagene for øvrige partier i Ipsos' novembermåling er som følger; Rødt 3,6 prosent, tilbake 0,4 prosentpoeng; SV 6,1 prosent, tilbake 1,6 prosentpoeng; MDG 2,5 prosent, tilbake 0,3 prosentpoeng; Senterpartiet 11,7 prosent, tilbake 1,1 prosentpoeng.