Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Velgernes tale

Tre meningsmålinger viser framgang for Kristelig Folkeparti. Mens eksperter har gitt partiledelsen strykkarakter, er partiet ennå ikke straffet av velgerne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er ikke

uvanlig at velgerne vurderer politiske saker på en annen måte enn eksperter og kommentatorer. Ved innledningen til valgkampen har vi fått et nytt eksempel på dette. I Medhaug-saken har Kristelig Folkepartis leder Valgerd Svarstad Haugland stått i kryssild fra Oslo 1s advokatkontorer, redaksjonslokaler og politiske motstanderes hovedkvarterer. Strykkarakter er en av karakteristikkene som er blitt brukt om hennes håndtering av saken. I Rogaland er det strid i hennes eget hus. Partifelle står mot partifelle, og det faller ord som sårer og gjør vondt. Mot denne bakgrunnen var det naturlig å tro at saken ville slå negativt ut på første og beste meningsmåling. Nå har vi fått tre. Alle viser framgang for Kristelig Folkeparti.

Hva som skjer etter at det nye tilfellet i samme parti og i samme fylke ble plassert på dagsordenen i går, er det for tidlig å si noe fornuftig om. Poenget her er den tilsynelatende motsetningen mellom omfattende negativ omtale av partiet og velgernes reaksjoner.

Før ferien var

oppslutningen om partiet så liten at bare de sterkt troende var igjen. På Dagbladets partibarometer utgjorde disse 5,9 prosent i juni. Det er derfor mulig å se på framgangen som en naturlig korrigering av for lave tall for to måneder siden. Målingen i går ga partiet 7,5 prosent - altså en pen framgang. Underlagsmaterialet tyder på at mange tvilere vendte hjem. Krisetider kan støte folk bort, men de kan også påkalle ekstra støtte.

Selvsagt kan andre saker enn striden i Rogaland ha vært av betydning, som regjeringens vilje til å gjennomføre barnehageforliket, eller kanskje har sommerens varsel om mindre skattelettelser enn lovet gitt partiet en nødvendig prioriteringsseier overfor Høyre.

Likevel er det

ikke usannsynlig at Medhaug-saken faktisk har gitt overraskende positive utslag for partiet på målingene. Konflikten har uansett vært så dominerende i mediebildet at virkning, eventuelt mangel på virkning, er et interessant spørsmål.

Et moment kan være at flere velgere ikke reagerte så mye på Svarstad Hauglands uttalelser. De kan være enige i at hun uttalte seg ubetenksomt, men snarere enn rettssikkerhetsaspektet vektlegges partilederens omsorg for den anonyme kvinnen. I de siste åra har det vært stor oppmerksomhet omkring slike saker innen kirken, kristne organisasjoner og i Kristelig Folkeparti. Det har ført til en omfattende bevisstgjøringsprosess når det gjelder å ta kvinner på alvor. Valgerd Svarstad Haugland har utvilsomt bidratt til - og vært påvirket av - denne prosessen. Fra Aftenpostens Opinion-måling refereres et oppsiktsvekkende funn: Framgangen kommer først og fremst blant kvinner og på Vestlandet. Det kan med andre ord være at partilederen på en positiv måte har reflektert en indre prosess.

Valgerd er i ferd

med å bli et fenomen i politikken. I den forbindelse er det naturlig å bare bruke fornavnet. Ved siden av Carl I. Hagen er hun utvilsomt den aktive topp-politikeren som har fått mest offentlig juling. Det harseleres med henne, og hun blir grovt utskjelt. Hun og har til og med opplevd å få en folkeaksjon mot seg.

For halvannen uke siden skrev vi på denne plass at hun viser stayeregenskaper som kan bli viktige, og undres på om ikke hennes evne til å stå distansene vekker beundring hos stadig flere. Midt i alt kløneriet framstår hun som en helstøpt personlighet. Hun har det som kalles for «politikerkondis». Derfor bør partikolleger være forsiktig med å si at hun blir mobbet. Det gjør henne svakere enn den hun opptrer som, nemlig en sterk person som tåler svært mye, og som rett som det er blir sendt ut i de strafferundene som presiseringenes veier ofte er.

Med sin spontane ærlighet får hun fiender og venner. Det kan tenkes at hun tross berettiget kritikk står sterkere i folks omdømme, ikke så mye på grunn av denne saken som det at hun står der og tar slagene. Det skal til en særegen styrke for å kunne leve i offentligheten med et så vedvarende press fra mediene.

Med siste

budskap fra vest kan hun trenge mer av denne styrken. Ikke engang hennes fiender unner henne den valgkampstarten som hennes egne nå steller i stand i Rogaland. Fortsetter det sånn, får ekspertene rett til slutt.