Velgerverstingene

Innvandringspolitikken er det viktigste innholdet i det ugjennomtrengelige bråket i Fremskrittspartiet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MÅLINGER viser at det nå er minst femten prosent av velgerne som har motstand mot innvandring som viktigste begrunnelse for sitt valg av parti. Carl I. Hagen regner disse som Fremskrittspartiets grunnfjell. I tillegg regner han med å skaffe sitt parti mellom fem og åtte prosent i løpet av en rimelig vellykket valgkamp.

Det er dette som gjør at partilederen med et historisk meningsmålingstap på over en halv million velgere fra i fjor høst, forleden kunne si at «det er situasjonen etter valget som er avgjørende, ikke om et parti et halvt år tidligere hadde noen interne problemer».

Det er for tidlig å si om de utmeldte og ekskluderte verstingene i Fremskrittspartiet kan by Hagen sterk konkurranse om den stemmeblokken som er norsk politikks lille, brune nestenhemmelighet. Men Fridtjof Frank Gundersen gjorde det klart hva hans mål er da han sa at alle som er imot en overveldende, fremmedkulturell innvandring, bør stemme på de liberale folkepartistene Gundersen og Danielsen.

DRAGKAMPEN om Fremskrittspartiets innvandringspolitikk er det viktigste politiske innholdet i mye av det uoversiktlige og uforståelige bråket i Fremskrittspartiet det siste halve året. Skandaler, beskyldninger om illojalitet, solospill og såkalt manglende tillit er delvis omskrivninger og alternative kampmidler i et politisk slagsmål som er for frastøtende til å utkjempes i åpenhet. Og så handler det om hvem som skal arve parti og politikk etter Carl I. Hagen.

Erik Solheim er en av kollegene på Stortinget som har sagt at Carl I. Hagen ikke er rasist. Det er antakelig riktig, men Hagen har ikke hatt skrupler mot å spille på fordommer når han fant det nødvendig. På et valgmøte i Rørvik i kommunevalgkampen i 1987 leste han opp fra et betent brev som angivelig var skrevet av en innvandrer. Brevet var falskt, og Hagen sa han var lurt. Men falskt eller ekte, Hagen brukte brevet for å fyre opp fordommer hos velgerne. Seinere har budskapet i andre former vært med i alle partiets valgkamper. Hagen vet at det er denne velgerblokken som betyr forskjellen på gode og dårlige valg for partiet. Bensinpriser, helsepolitikk og skattenivå kan gi ekstra prosenter og bonuser, men det store løftet kommer fra innvandringsmotstanderne som hittil har hatt valget mellom å stemme Frp eller sitte hjemme.

VIDAR KLEPPE har klare rasistiske trekk i sine politiske holdninger og var lenge svært nyttig for sitt parti. Fra ham gikk det ut klare og tydelige signaler til bunnfallet i velgerbefolkningen. Hagen ville ikke ta et ordentlig oppgjør med innvandrershowene til Hedstrøm og Kleppe i kommunevalgkampen i 1999. Men nå sier han at de er eksempler på Kleppes illojale solospill.

Brakvalget i 1997 som gjorde Frp nest størst i Stortinget, vekket Hagens drøm om å bringe pariapartiet inn i den politiske varmen, og derfra fram til seriøse regjeringsforhandlinger. Daværende statsminister Kjell Magne Bondevik hjalp til med første del av planen gjennom samarbeidet om kontantstøtten og to statsbudsjetter. Og partilederen gjorde seg selv til innvandringspolitisk talsmann for å holde styr på Kleppe. Så seint som i fjor vår tryglet Kleppe partilederen om å få lengre tøm innvandringspolitikken, men fikk klar beskjed om å holde seg i ro.

I FJOR HØST forsøkte Hagen å gjøre partiet «stuereint» ved å kutte bånd til verstingene. Men de skulle helst forsvinne uten at partiet mistet taket på innvandrermotstanderne. Verstingenes tydeligste fellestrekk er at de er profilerte innvandringsmotstandere. En av de mest talende episodene i løpet av månedene med bråk i Fremskrittspartiet, var da Carl I. Hagen sårt sa at han fortjente ros og ikke ris fordi han rensket ut, slik lederskribenter og politiske motstandere gang på gang har krevd av ham.

Men verstingene gir ikke opp sin overbevisning. Vidar Kleppe og Fridtjof Frank Gundersen kan tvinge Carl I. Hagen inn i en valgkamp der han må konkurrere i flere fylker og debatter om velgere som lurer på om han fortsatt er et patent grensevokter mot de invaderende, svarte horder.

Bråket i partiet har allerede vaksinert Kjell Magne Bondevik mot å gjøre seg avhengig av støtten fra Hagen på den ene eller andre måten etter valget. En valgkamp som tvinger Hagen til å svare Vidar Kleppe og Gundersen i fri og frank innvandrerdressur, kan ytterligere styrke immunforsvaret. Kanskje også i Høyre?