SVALBARD - Det er en ære å ha generalsekretæren i FN i det vi kaller den moderne versjonen av «Noas Ark», sier Lars Peder Brekk.
Landbruksminister Lars Peder Brekk ønsket i dag tidlig FNs generalsekretær, Ban Ki-moon, velkommen i det globale frølageret på Svalbard.
Da Hillary Clinton var på besøk,slapp ikke hun inn i det viktigste hvelvet, men nå åpner Brekk opp døra.
Symbol på fred
I -18 grader og permafrost fikk Brekk vist generalsekretæren det viktigste hvelvet i frølagret, der hvor over 400 000 ulike frøtyper er lagret.
- Dette er et symbol på fred og vil inspirere nye generasjoner, sa Ban.
- Matproduksjon begynner ikke i kalde polområder, men vi ser her at vi kan begynne med å bevare her, sa generalsekretæren.
Og landbruksministeren komme en aldri så liten oppfordring til Ban:
- Matsikkerhet må inn i klimaforhandlingene, sier Brekk til Dagbladet.
Generalsekretæren var i godt humør da han fikk omvisning på lageret, men synes det var veldig kaldt:
- Minus 15 grader! Det er kaldere enn ute på isen, sa Ban i det han kom ut fra hvelvets viktigste rom.
Må på dagsorden
- Matutfordingene i verden er underkommunisert i forhold til klima, sier Brekk.
- Klima og mat har en sammenheng, og det vil bli vanskeligere å produsere mat i fremtiden. Om 40 år må man doble matproduksjonen i alle land, og vi må få på plass mekanismer som ivaretar jordbruket.
- I hele verden er ikke matsikkerheten viktig, nå har vi i alle fall gjort litt, sier Brekk.
Mer landbruksbistand
Brekk vil nå løfte denne problematikken inn i klimadebatten, og inn mot klimakonferansen i København i desember:
- Vi må gjøre mer for å redde planteressurser, og i tillegg vi må starte nå med å produsere mer mat i verden for å redusere sulten, sier Brekk til Dagbladet.
- Dette er viktig for å ta vare på fremtidige muligheter for å lage mat. Dette er viktig for å sikre matproduksjon med tanke på klimaendringene i verden.
Brekk mener landbruksbistanden er for lav:
- For 40 år siden ga Norge 30 prosent til bistand i landbruk i andre land, nå gir vi bare tre prosent. Det er en skam, sier Brekk
-18 grader
Frølageret på Svalbard ble åpnet i 2008, og vakte stor internasjonal oppmerksomhet.
I dag har 219 land lagret over 423 899 frøtyper i lagret.
Det unike med frølageret er ikke bare det globale samarbeidet, men at det også er permafrost som holder frøene nedkjølt.
Over 120 meter inn i Platåberget på Svalbard er det tre kammer som holdes mer eller mindre naturlig avkjølt av permafrosten. Lagret har tre kammer, og plass til over fire millioner type frø.
Inn i det helligste
Tidligere har dette lagret vært svært lukket for offentligheten.
Andre statsbesøk, som Hilary Clinton og Jimmy Carter, har måtte stå utenfor den nedfrosne døren til kornene i det midterste lagret.
I dag derimot åpner Brekk opp døren for å vise generalsekretæren rundt i frølagerets aller helligste.
Det blir andre gang han selv får anledning til å se frølagerets kaldeste og viktigste rom.
- Dette lagret er svært ømfintlig for temperaturendringer, og for å unngå et temperaturfall åpner vi opp minst mulig.
- Det er et dilemma for det er svært mange som vil inn. Det har blitt litt bråk rundt det tidligere, sier Brekk.
Det er kun det midterste kammeret som per i dag er i bruk, og dette lagret holder en temperatur på -18.
Sikkert som banken
- Du kan kalle dette en slags bank hvor vi tar vare på innskuddene til de ulike landene, forklarer Brekk.
De ulike genbankene i forskjellige land sender inn sine frø til Svalbard, hvor frøene blir lagret, og det er kun avsenderlandene selv som kan ta ut frøene.
Frøene i Svalbard globale frøhvelv skal kun tas ut dersom frøene i de originale samlingene av en eller annen årsak har gått tapt.
På denne måten skal planter være sikret for fremtiden.
- Vi stiller bare med fasilitetene, og land velger selv å legge igjen frøene sine her.
Dagens program
Ban har vært på et tre-dagers langt Norgesbesøk på Svalbard, i dag er hans siste dag i Norge.
På grunn av dårlig vær i går ble generalsekretærens program endret, men i dag skal han etter planen ha en privat omvisning i frølageret.
