STOLT, MEN VEMODIG: Jens Stoltenberg og Erna Solberg holdt samlet pressekonferanse da det ble informert om at Jens Stoltenberg blir NATOs nye generalsekretær.  Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
STOLT, MEN VEMODIG: Jens Stoltenberg og Erna Solberg holdt samlet pressekonferanse da det ble informert om at Jens Stoltenberg blir NATOs nye generalsekretær. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADETVis mer

Vemod i Ap

En epoke er over, skriver Martine Aurdal.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da Jens Stoltenberg sto side om side med Erna Solberg på podiet i regjeringens representasjonsanlegg i går kveld, var begge rake i ryggen, glade for å presentere Stoltenberg som Natos neste generalsekretær. Men før smilet kom fram, var Stoltenberg blank i øynene. Fra første rad så det ut som om de kunne renne over når som helst. Hos andre i Arbeiderpartiet rullet tårene samtidig nedover kinnene.

En time tidligere var vi på pressekonferanse på partikontoret på Youngstorget. Der var det partisekretær Raymond Johansen som uttrykte det klarest: «Dette er vemodig,» sa han. «Selv om vi har hatt forberedt oss, er det noe helt spesielt den dagen vi får høre at han skal trekke seg som leder.» «Vemodig,» sa også han som blir Stoltenbergs etterfølger, Jonas Gahr Støre. «Vemodig,» sa seinere Stoltenberg selv. Kilder i sentralstyret forteller om egne tårer. Ap-folk i sosiale medier sprer i raskt tempo bilder og statusoppdateringer om at Stoltenberg for hver av dem alltid vil være #minstatsminister.

Neste år er det 30 år siden Stoltenberg ble AUF-leder og tok sin formelle plass i partiets mektige indre sirkel. Begge foreldrene har vært regjeringsmedlemmer for samme parti. AUF-erne som delte disse bildene i går, er stort sett ikke eldre enn at Jens Stoltenberg har sittet i Arbeiderpartiets sentralstyre siden de ble født. For mange av dem er han en slags politisk far. For Norge blir han stående som en av de store statsministrene. Det er den innsatsen som gjør at han 1. oktober blir Natos generalsekretær.

Jens Stoltenberg har vært statsminister i ti år, lengre enn noen siden Einar Gerhardsen. Han har ledet landet gjennom finanskrise, gjennom velstandsutvikling og gjennom det største nasjonale traumet siden krigen. Men under åtte år med rødgrønn regjering, er partiet som politisk verksted også nedprioritert til fordel for effektiv styring, og de lukkede prosessene har overskygget de åpne debattene. Utviklingen av Arbeiderpartiets politiske prosjekt har stagnert.

Når partiets landsstyre møtes mandag, vil de etter alle solemerker vedta ekstraordinært landsmøte før sommeren og at det kun er ny leder som skal velges. Dermed vil debatten rundt hva slags ledelse partiet skal ha fortsette til ordinært landsmøte neste vår. Fløyene i parti og fagbevegelse har allerede begynt å posisjonere seg. Det handler om hva slags politisk prosjekt Arbeiderpartiet skal gå til valg på framover. Den prosessen er avgjørende for et parti som trenger å fornye sitt prosjekt, en sentral kilde beskriver det som en nødvendig vitamininnsprøyting. Selv gråtende partifolk ser at det kan komme noe godt ut av Stoltenbergs avgang.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook