Vend om i tide

Delrapportene om kontantstøttens virkning begynner å komme på politikernes bord. Noen funn taler taler for at Senterpartiet trolig bør snu i tide.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Delrapportene om kontantstøttens virkning begynner å komme på politikernes bord. Et tosifret antall forskningsprosjekter som skal evaluere ordningen, vil bli sammenfattet neste vår. Noen funn er gjort allerede. De kan leses med forskjellige briller. Vi mener likevel de taler for at Senterpartiet, som er tunga på vektskåla i denne saken, bør vurdere om det ikke er best å snu i tide.
  • En delrapport fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), som ble offentliggjort i mars, viser at kontantstøttemødre bruker 2,5 timer mer på sine barn i uka enn før de fikk kontantstøtte. Men fedrene jobber til gjengjeld en halv time mer i uka. En analyse som Statistisk sentralbyrå presenterte denne uka, viser at mødre med barn i kontantstøttealder har redusert yrkesaktiviteten med mellom 3500 og 4500 årsverk. Det er særlig de som arbeider i skole-, helse- og sosialsektoren, som jobber mindre.
  • Begge rapporter kan sies å vise at kontantstøtten virker slik den var tenkt. Småbarnsmødre jobber mindre, og har ventelig mer tid sammen med sine barn. Kontantstøtteordningens motstandere vil på sin side hevde at man får lite samvær ut av tre milliarder kroner i årlige overføringer. Ordningen virker mot likestilling, siden det er mor, og ikke far som er mer sammen med barna. Den svekker våre velferdsordninger, siden det først og fremst er de ansatte i disse sektorene som velger å bytte lønn mot kontantstøtte. Den forsinker målet om full barnehagedekning og dermed reell valgfrihet. Og den virker mot integrering av innvandrerbarn og -kvinner, hvis nå forskningen også skulle bekrefte denne hypotesen.
  • At en så stor del av småbarnsfamiliene velger kontantstøtte og faktisk jobber mindre, viser at mange har et reelt behov for mer tid. Vi tror likevel dette kan ordnes bedre og mer målrettet med utvidede permisjonsordninger. De vil både kombinere hensynet til småbarnsforeldrene, deres ett- og toåringer, men også hensynet til skolebarna, til de syke og gamle og alle som trenger fungerende velferdstjenester i by og bygd.