Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Vendepunkt for NATO

Den militære Nato-operasjonen synes etter 13 dagers bombing å ha nådd et vendepunkt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NATO har så langt systematisk angrepet mål for å skaffet seg handlerom i luften over Kosovo

og Jugoslavia forøvrig. Dette har de gjort gjennom å slå ut Jugoslaviske luftforsvarssystemer som luftvernraketter, jagerfly, flyplasser, samt kommando og kommunikasjonssystemer.

Dette har satt NATO i stand til i økende grad nå kjernen av det militære problemet; nemlig å slå ut de Jugoslaviske styrkene på bakken Kosovo. Styrkene består av paramilitære politistyrker som samarbeider med de konvensjonelle militære styrkene.

Livsnerven

For å gå løs på Jugoslaviske bakkestyrker i Kosovo med full kraft og med minimum tap av egne og sivile liv, vil NATO først kvele livsnerven av forsyninger til de jugoslaviske styrkene på bakken. Dette gjøres gjennom å bombe drivstoffanlegg, ammunisjonslagre, broer, verkstedsfasiliteter, reservedelslagre og kommunikasjonslinjer. Dette vil redusere de Jugoslaviske styrkenes evne til å operere over tid og vil gjøre dem lite utholdende.

For å slå ut mobile mål som stridsvogner, pansrede kjøretøy og tauet artilleri kreves helt andre ressurser enn de som brukes mot stasjonære mål. Først og fremst må NATO skaffe seg det vi kaller sann tids etterretning i slagmarken. NATO må til enhver tid vite hvor de mobile Jugoslaviske styrkene befinner seg for å kunne lede fly og helikoptre til angrep. Dette gjøres ved å bruke satellitter, rekognoseringsfly og ubemannede fly.

JOINT STARS

NATO har sannsynligvis stasjonert det meget avanserte JOINT STARS rekognoseringsflyet som kan gi en nøyaktig oversikt over alle bevegelser på bakken på flere hundre kilometers avstand fra flyet. JOINT STARS sender kontinuerlig sitt bilde av situasjonen på bakken til andre egnede våpenbærere så som bakke-angrepsfly av typen A-10, jagerbombefly og kamphelikoptre av typen Apache.

Slike operasjoner mot mobile mål innebærer en høy grad av risiko for NATO styrker. NATO fly og helikoptre må fly lavere og ofte nært bakken. Alle typer Jugoslaviske våpen, både kanoner, lette missilsystemer og til og med håndvåpen, er således en trussel mot NATO fly i lav høyde.

NATO har nådd en kritisk fase av operasjonen, noen vil hevde at det er nå det virkelig gjelder, i det NATO går over til å angripe de mobile mål med dertil betydelig øket risiko for egne tap.

Enormt press

Jeg vil hevde at Slobodan Milosevic og de jugoslaviske styrkene også har nådd en kritisk fase av operasjonen. Uten luftoverlegenhet, med redusert evne til etterforsyninger og med et redusert ledelsesapparat vil de Jugoslaviske styrkene operere under stadig mer ugunstige forhold. NATO styrker vil dag for dag redusere de Jugoslaviske bakkestyrkene. På et tidspunkt i nær fremtid vil moralen til de Jugoslaviske styrkene måtte briste. Ingen styrker, ei heller Jugoslaviske, kan motstå det enorme presset, de er og vil bli satt under av NATO og verdenssamfunnet.