Vendepunkt i Chile

Det ser kanskje ikke sånn ut, men med valget av sosialisten Ricardo Lagos til president opplever Chile et historisk vendepunkt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Visst er seieren knapp, med 51,3 mot 48,6 prosent for høyresidas Joaqumn Lavmn. Høyresida har aldri gjort det så godt etter diktaturets fall. Lavmn er en tidligere varm tilhenger av general Augusto Pinochet. Partiet hans er mildt sagt reaksjonært. Og snart kommer trolig Pinochet hjem til sitt sete som livsvarig senator. Mange håper generalen blir stilt for retten hjemme. Men det bør man nok se før man tror.
  • Chiles tragedie i nyere tid skyldes i overveiende grad et ytterst polarisert samfunn. Sosialt hører ulike grupper i samfunnet ikke hjemme i samme verden, politisk hører de ikke hjemme i samme virkelighet. President Salvador Allende, som ble drept under statskuppet i 1973, er for en stor del av folket en martyr og nasjonal helt, men for andre grupper var han ansvarlig for kaos, elendighet og kommunisme eller i beste fall farlig naiv. Pinochet, hans banemann, er enten nasjonens frelser, som reddet dem fra kommunisme og kaos, eller en særdeles blodig despot. Å samle dette samfunnet om felles mål er da ikke lett.
  • Knappe seirer i chilenske valg er følgelig ikke uvanlig. Allende vant med bare 30000 stemmer i 1970. Lagos er den tredje presidenten fra alliansen av kristeligdemokrater og sosialister etter diktaturets undergang. Denne alliansen har vært garantien for demokratiets fotfeste. Lagos blir den første sosialisten i La Moneda etter Allende, som han også tjente. Han var i fengsel under Pinochet og er en helt for venstresida. Men Lagos, hovedarkitekt for overgangen til demokrati, vet hvilke sår han må lege. Han vil være «president for alle chilenerne», sa han i går. Og Lavmn har også lært noe. Han omfavnet Lagos, gratulerte ham og lovte ham samarbeid og hjelp. Og Pinochet? Tja, dersom han er så svak og senil som det sies, kan han ikke gjøre mye ugagn.