Vender aldri tilbake

Da hjemmet ble feid bort, bestemte Earnestine Dangerfield (60) seg for aldri å flytte tilbake til New Orleans.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HOUSTON (Dagbladet): Nå forsøker hun å skape et nytt liv i Houston for seg og de to hun har omsorgen for - Nita Loyred (105) og Tanisha Belvin (5).

-  Jeg må vise dere hva barnebarnet mitt har gjort på skolen i dag! sier Earnestine. Hun kommer løpende bort til oss i messehallen i Reliant Park i Houston, Texas. Vanligvis er det rodeo, bilshow og salgsutstillinger her. Nå er det nøden etter orkanen Katrina som er på utstilling. Hallen er hjemmet til 2500 flyktninger fra New Orleans.

-  Fortell journalistene hva du har tegnet, beordrer Earnestine.

-  Her er bestemor Earnestine, her er Nita og her er jeg, sier Tanisha pliktskyldigst.Og fortsetter:

-  Her er huset vi bodde i som vannet tok, og her er vi nå, forklarer hun og peker på tegningen som skal forestille de tre små briskene den litt uvanlige familien har som hjem midt i havet av andre fattige fra New Orleans. Rekken med brisker strekker seg 500 meter. Frivillige i oransje gensere bistår med mat, klær og hjelp til å bygge framtida. Hvite menn med solidox-smil og Nytestamenter under armen går fra familie til familie, legger fingre med velstelte negler på de elendiges hode og ber om en bedre framtid.

Et nytt liv

Earnestine bryr seg ikke om bønnen, men griper begjærlig fatt i boligprospektene som den frivillige hjelpearbeideren Angela Hugo har hentet fra Internett.

-  For oss er det ingenting i New Orleans å vende tilbake til. Jeg vil bli her og leter etter en bolig med to soverom - et til Nita og ett til meg og Tanisha, forklarer hun.

Med ukuelig optimisme sier hun at sjansen til å starte et nytt liv er én av to gode ting i Katrinas kjølvann.-  Den andre tingen var at vi reddet livet alle tre!

Da vannet braste inn i fattigkvarteret Lower Ninth Ward øst i New Orleans, var ikke det en selvfølge.

-  Jeg bar egenhendig både Nita og Tanisha oppover i etasjene etter hvert som vannet steg. Og det skjedde fort. Jeg aner ikke hvor jeg fikk kreftene fra, sier 60-åringen, som da som nå holder skjebnen til to jenter født med 100 års mellomrom i sine hender.

-  Jeg og Nita har delt hus i 20 år. Jeg har pleiet henne. Omsorgen for Tanisha fikk jeg da hun bare var to uker gammel. Min datter var ikke i stand til å oppfostre henne, forteller Earnestine.

Det er mer enn alderen på 105 år som skiller Nita fra resten av de fordrevne. Hun er hvit. Alle andre i messehallen er svarte eller fargede. De fleste har mistet alt de eide.

Håper på bedre kår

Og et flertall ønsker som Earnestine å begynne på nytt der orkan og flomvann ikke kan nå dem, forteller talsmann for mottaket i Reliant Park, John E. Smith.

-  De nærer også på håpet om at det nye skal bli bedre enn vilkårene i de fattige og svarte bydelene i New Orleans, sier Smith.

Anslagsvis én million mennesker ble fordrevet av eller evakuert etter orkanen Katrina 29. august. De med penger har fylt opp hoteller i regionen. De uten fyller nå store haller og skolebygg i 12 ulike stater. Bare i Houston er det 150 000 innbyggere fra New Orleans og området rundt.

Earnestine sier at beslutningen om aldri å vende tilbake til byen hun vokste opp i og har bodd i hele livet, kom da hun satt på taket av naboens hus. De tre karret seg dit fordi det var høyere enn deres eget hustak.

-  Vannet løftet huset vårt fra grunnmuren. Vi sto og så på mens det sakte drev bort. Der og da tok jeg farvel med New Orleans.

Politimenn i båter fant familien. De ble fraktet til tørt land. De fikk fatt i en rullestol til Nita og gikk sammen opp til flyplassen. Der tok et av nasjonalgardens helikoptre dem om bord og fløy dem til Houston.

-  A hell of a ride, utbryter Nita fra brisken hun ligger på.

Nye venner

Sammen med 400 av barna fra New Orleans begynte Tanisha på skole i Houston denne uka. Hennes nye klassekamerater har gitt henne tegnesaker, ei bok med bilder av prinsesser og et lite telthus.

-  Jeg er den eneste som har fått nytt hus, sier hun og gliser bredt.

NYTT LIV: Earnestine Dangerfield (60) ser etter nytt husvære i Houston for seg, barnebarnet Tanisha (5) og Nita (105), som hun pleier.
TAKK! Jane Garrison fra redningsmannskapene blir takket av en hund som slipper å svømme mer.
LIVET GÅR VIDERE: Sabrina Mathis får en klem av moren etter et bryllup i en flyktningleir i Fort Worth.
GIR SEG IKKE: Noen nekter fortsatt å forlate New Orleans. Disse fire holder til i en ødelagt nattklubb.