Opposisjonen håper det går mot slutten for president Nicolás Maduro. Nå er de et steg nærmere en folkeavstemning. Her tester Maduro et sverd han fikk i gave av toppsjefen i det russiske oljeselskapet Rosneft, Igor Sechin (til venstre), før helgen. Foto: Carlos Becerra / Anadolu / NTB Scanpix
Opposisjonen håper det går mot slutten for president Nicolás Maduro. Nå er de et steg nærmere en folkeavstemning. Her tester Maduro et sverd han fikk i gave av toppsjefen i det russiske oljeselskapet Rosneft, Igor Sechin (til venstre), før helgen. Foto: Carlos Becerra / Anadolu / NTB ScanpixVis mer

Venezuela vakler. Nå går det mot folkeavstemning for å kaste presidenten

Opposisjonen i Venezuela har fått godkjenning av valgmyndigheten til å be om en folkeavstemning for å kaste president Nicolás Maduro.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Fra å ha vært et av de best utviklede landene i Sør-Amerika, står Venezuela nå på randen av kollaps.

De siste tre årene har landets økonomi rast i takt med oljeprisene. Strøm og vann er mangelvare og befolkningen må ukentlig stå i timelange køer for å få tak i det mest nødvendige, noe som også har ført til flere tilfeller av plyndring.

ØKONOMISK KRISE: I Venezuela må innbyggerne stå flere timer i lange køer, bare for å dra på matbutikken. Video: AP Vis mer

Tidligere i år ble landets kvinner oppfordret til å kutte ut bruken av hårfønere. Sykehusene er tomme for selv det mest nødvendige, noe som har tvunget folk ut på det svarte markedet for å skaffe seg medisiner. Da grensa mellom Venezuela og Colombia ble midlertidig åpnet 10. juli, strømmet tusenvis av venezuelanere over grensa for å kjøpe essensielle varer.

13. juli satt landets president Nicolás Maduro inn hæren for å kontrollere havner og matprodusenter i et forsøk på å sikre matforsyningen i landet.

En studie gjennomført av landets tre største universiteter viser at 90 prosent av befolkningen spiser mindre enn de gjorde i fjor, og at «ekstrem fattigdom» har økt med 53 prosent siden 2014, skriver BBC.

Krever presidentens avgang

De siste månedene har det blitt gjennomført flere store demonstrasjoner for og imot landets president Nicolás Maduro, etter at han i mai erklærte unntakstilstand fordi han ville «bekjempe den utenlandske aggresjonen», som han mener er skylda for landets krise-økonomi.

DEMONSTRERER: Flere ganger har politiet stoppet demonstranter fra å nå sentrum av hovedstaden Caracas.
 Foto: Marco Bello     / Reuters
DEMONSTRERER: Flere ganger har politiet stoppet demonstranter fra å nå sentrum av hovedstaden Caracas. Foto: Marco Bello / Reuters Vis mer

Opposisjonen krever presidentens avgang, og hevdet i mai at de hadde samlet inn over 1,8 millioner underskrifter med krav om folkeavstemning. Nå bekreftet det nasjonale valgstyret CNE at opposisjonen har samlet over 200 000 gyldige underskrifter, melder nyhetsbyrået Reuters.

Det er første godkjenning i en lang og komplisert prosess fram mot en eventuell folkeavstemning. Nå må Maduros motstandere samle inn fire millioner signaturer i en ny underskriftskampanje om folkeavstemning - og opposisjonen har kun tre dager på seg. Det er ikke satt noen dato for det neste steget, og heller ikke for folkeavstemningen, melder NTB.

For å kunne lykkes med en folkeavstemning må opposisjonen klare å samle minst like mange stemmer som Maduro fikk under valgseieren i 2013: 7 587 579 stemmer.

Opposisjonen mot Maduro står i skarp kontrast til populariteten til hans forgjenger - sosialisten Hugo Chávez, som ble valgt til president i 1998. Chávez var stort sett populær blant landets befolkning fra han tiltrådte i 1999 fram til han døde i 2013.

Chávez nasjonaliserte blant annet store deler av Venezuelas oljeindustri, og bygget den bolivarske revolusjonen på landets store og økende oljeinntekter.

Beskyldes for falske underskrifter

Den sittende regjeringen i landet har beskyldt opposisjonen for omfattende fusk i forbindelse med innsamlingen av underskrifter. Opposisjonen blir blant annet anklaget for å ha inkludert navnene til døde personer, innsatte og barn blant de 1,8 millioner underskriftene som ble levert inn.

Totalt ble 1,3 millioner underskrifter godkjent av valgrådet, men presidenten i CNE, Tibisay Lucena, sa under en pressekonferanse mandag kveld at de har funnet over 1 000 underskrifter som skal være forfalsket. Hun understreket samtidig at dette vil bli etterforsket, før en eventuell folkeavstemning.

Dersom Maduros motstandere vinner fram med kravet om folkeavstemning, og deretter vinner en avstemning i år, vil det bli gjennomført et nytt presidentvalg - som kan bety slutten på 17 år med sosialistisk ledelse. Men dersom Maduro taper en folkeavstemning til neste år, vil han bli erstattet av visepresidenten i det samme partiet, som vil sitte ut de siste to årene av presidentperioden, skriver BBC.

Haler ut tiden

KJEMPER MOT PRESIDENTEN: Opposisjonsleder Henrique Capriles leder kampanjen for en folkeavstemning. Han har tidligere beskyldt Maduro for å ha satt grunnloven til side. Foto: Carlos Garcia Rawlins / Reuters
KJEMPER MOT PRESIDENTEN: Opposisjonsleder Henrique Capriles leder kampanjen for en folkeavstemning. Han har tidligere beskyldt Maduro for å ha satt grunnloven til side. Foto: Carlos Garcia Rawlins / Reuters Vis mer

Tiden er imidlertid absolutt på Maduros side. Regjeringen har gjort det helt klart at de vil gjøre alt de kan for å stoppe en folkeavstemning i år. De har også gått til nær 9 000 søksmål, i et forsøk på å hale ut prosessen fram mot en folkeavstemning, ifølge den britiske kringkasteren.

Samtidig er det ingenting som tyder på at de store demonstrasjonene mot president Maduro vil stoppe med det første. Flere ganger har politiet stoppet demonstranter fra å nå sentrum av hovedstaden Caracas.

I begynnelsen av juni brukte politiet tåregass for å stoppte tusenvis av demonstranter fra å nå lokalene til valgkommisjonen (CNE).

- Denne maktbruken er et typisk eksempel på myndighetenes «dialog», sa opposisjonsleder Henrique Capriles, den gang.

SLIK VAR HUGO CHAVEZ: - I går var USAs president, som jeg kaller djevelen, her, sa Chavez under en tale i FN-hovedkvarteret. Video: REUTERS / NTB SCANPIX Vis mer

Statsledere fra Spania, Panama og Den dominikanske republikk har de siste månedene bistått i dialogen mellom regjeringen i Venezuela og opposisjonen.

- Torturerer politiske fanger

Human Rights Watch (HRW) ba forrige uke Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) om å legge press på den venezuelanske regjeringen for å få dem til å løslate politiske fanger.

21 antatt opposisjonelle skal ha blitt vilkårlig fengslet siden mai. Begrunnelsen er at de har planlagt, tatt initiativ til eller har deltatt i voldelige protester mot regjeringen. Ifølge HRW er det ikke lagt fram tilstrekkelig med beviser mot flere av de arresterte. Et flertall av de fengslede skal også ha påstått at de er blitt torturert i fengsel.

- Maduro-administrasjonen snakker varmt om dialog utad, mens de selv slår hardt ned på politisk misnøye innad i landet. Om ikke andre stater i regionen legger press på Venezuela, kan de komme til å tro at de slipper unna med brutal og autoritær straff for annerledestenkende, sa lederen for HRWs virksomhet i Latin-Amerika, Jose Miguel Vivanco, forrige uke.

I SORG: Daværende visepresident i Venezuela, Nicolás Maduro, lovet i 2013 å videreføre arven etter den avdøde presidenten Hugo Chavez. Video: NTB Scanpix Vis mer